Av Tor Martin Bøe

Årets Eurovision var politisk allerede fra starten.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Nei, jeg mener ikke bruken av «Give Peace a Chance» i åpningsnummeret.

Selv om det åpenbart ikke var tilfeldig det heller.

Det er ikke så viktig om Ukrainas «Stefania» (Стефанія) var det beste musikalske innslaget. Til tross for at i alle fall undertegnede liker den inspirerte bruken av nittitallsbeats og manisk fløyte kombinert med lampeskjermhatt og spyttende rap.

Eurovision har alltid handlet om mer enn bare musikk. Selv om det er grunnlagt på en drøm om at man skal kunne forene Europa foran TV-skjermene i et leirbåløyeblikk.

Selvsagt fungerer det ikke slik. Alt er politisk i Eurovision.

Stemmereglene ble endret for noen år siden for å hindre at de østeuropeiske landene (og de nordiske) bare stemte på hverandre. Kypros gir nesten alltid Hellas 12 poeng og omvendt. Det er de snille politiske linjene.

Mer komplisert er Tyrkias boikott grunnet stemmereglene i 2013. Som året etter ble forlenget, blant annet begrunnet i misnøye over at Conchita Wurst vant. Politietterforskning av aserbadijanere som stemte på Armenias bidrag i 2009, Armenias bruk av flagget til Republikken Artsakh i 2016-semifinalen og selvsagt den norske danseren Mona Berntsen som ble avhørt av israelsk politi etter at å ha vist det palestinske flagget under Madonna-opptredenen i Tel Aviv-finalen i 2019 er flere eksempler.

Russland ble som kjent kastet ut fra årets finale etter angrepet på Ukraina i februar.

Det er ikke første gang det har vært Eurovision-kontroverser med Putin de siste årene. I 2017-finalen i Kyiv stoppet Ukraina den russiske deltageren fordi hun hadde turnert på Krim-halvøya etter Russland 2014-annektering.

Den europeiske kringkastingsunionen EBU truet med å stenge ute ... arrangøren Ukraina.

Vinnerlåten året før, «1944», handlet om Stalins deportasjon av tartarene på Krim under andre verdenskrig. Det var visstnok problematisk.

Mens den Georgiske trioen 3G ble diskvalifisert av EBU i 2009 for discobidraget med den lite subtile tittelen «We Don’t Wanna Put In». Finalen var i Moskva.

Det er ikke slik at EBU stengte ute Russland på eget initiativ denne gangen heller. Det kom etter press fra flere nasjoner.

Det er heller ikke slik at juryen stemte fram Ukraina. Etter at alle jurystemmer var talt opp, lå det ukrainske bidraget på fjerdeplass med fem tolvpoengere, 91 poeng bak lederen Storbritannia som fikk åtte tolvpoengere.

Så ga folket historisk rekordhøye 439 poeng. Og Ukraina og Kalush Orchestra trengte, som de sier, aldri å se seg tilbake.

For øvrig var det Alina Pash som egentlig skulle representere Ukraina i finalen. Hun ble senere diskvalifisert av hjemlandet sitt etter å ha brutt de samme reisereglene som den russiske 2017-deltageren.

Kalush Orchestra er annenplassen som ble nummer én.

En mer symbolsk seier for en nasjon som i snart tre måneder har vært angrepet av en av verdens stormakter er det vanskelig å finne.