GALSKAP OG GODSKAP: VGs anmelder har blandede følelser hva gjelder Clean Bandits opptreden på Bergenfest. Foto: Jarle H. Moe

Konsertanmeldelse Clean Bandit – Bergenfest: Kitchbanditter

Britisk freakshow i neongrønt og hvitt.

VG:s terninger viser 3 prikker

KONSERT
Clean Bandit
Bergenfest
Publikum: Ca. 6000

Om ikke Clean Bandit hadde eksistert, måtte Max Martin ha funnet dem opp. Britene er den perfekte blandingen av svenskpop og indiedanceheltene Saint Etienne. I det ene sekundet lager de galaksens platteste radiopop. Før de i det neste smeller til med noe både distingvert og nesten altfor smart for sin eget velbefinnende.

les også

Norske Angelina Jordan (13) sang for Barack Obama

Live balanserer de enda mer på denne merkelige aksen av galskap og godskap. Der de, som alle som driver i denne businessen for tiden, samarbeider med samtlige vokalister du noensinne har hørt om. Og selvsagt ikke har med seg alle dem live. Så kan man jo gjette på om det er vanskelig å følge opp for eksempel Demi Lovato live.

Det er det selvfølgelig.

Tross éntrén i gjennomførte refleksneongrønne plagg (en slags gule vester for popmusikken?) og med medbrakte åttitallshvite strykere, høres «Solo» helt fryktelig ut. «Bergen, make some noise», ropes. Men åpningen er like mye et sabla bråk fra bandets side.

les også

Over 23.000 ungdommer har sendt inn sine tanker om ensomhet – hør låten

«Miss You», den helt ålreite Julia Michaels-hjulpne låten som kommer etterpå klarer seg greiere. Selv om det usynkrone danseshowet vokalister og strykespillere viser fram er noe av det mest imponerende keitete som har vært på en stor scene i Bergen på lang tid.

Her er vi egentlig hinsides galt og riktig. Hvem andre ville prominent vise fram at de spiller på midisax i 2019? Eller en langt over fullvoksen keytar? Nettopp. Dette er så bevisst underlig skrudd at man ikke kan la være å smile.

Likevel er det en forunderlig varierende forestilling der Ina Wroldsen-skrevne «Symphony», introdusert som «a song about music and love», gjøres nesten like godt som da Zara Larsson gjorde den fra samme scene for to år siden.

NEONGULT: Grace Chatto var enkel å få øye på. Foto: Jarle H. Moe

Da har allerede «Mama» omfavnet publikum med sin sydlandske stemning. Passende siden det relativt sett er sydentilstander i Bergen for tiden. («They told me it rains here everyday», sies det begeistret fra scenen.)

Før de går over i en traust og kjedelig «24 Hours» som leder videre til en bisarr Vivaldi-pastisj. Et felegnikkende virvar som er like fascinerende som det er forferdelig, før det rett og slett blir virkelig fryktelig. Ikke minst når tullballet nesten umotivert går over i en langt under middels god og totalt uinteressant tolkning av Destiny’s Childs «Survivor».

les også

Astrid Smeplass tilbake til VG-listeshowet: – Nervepirrende

Likevel klarer de å hanke seg selv inn igjen, med en sabla sterk «Rockabye» som får vilt mye allsang. Spesielt på en fredagskveld før halv åtte. Absolutt fortjent, fordi det er dette som er bandets nevnte styrke. Denne sinnrike eller sinnssyke blandingen av det saligste søppel som plutselig glir over til de gledeligste poplåter. Der det for hver tredje uinteressante «We were just kids» heldigvis er en stor og sterk «Rather be».

Skulle bare ønske det hadde vært mer av det siste.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder