MANGFOLDIG: Halsey mestrer mange sjangre på sitt tredje album. Foto: UNIVERSAL

Album-anmeldelse Halsey - «Manic»: Manisk mangfold

En usedvanlig variert, nesten perfekt spilleliste.

VG:s terninger viser 5 prikker

Hvem er egentlig Halsey? Er hun den smilende prisutdeleren i «A Star is Born»?
Er hun 24-åringen som brukte Twitter til å annonsere at hun har sluttet å røyke, i alle fall sigaretter? Eller er hun kunstneren maler albumcoveret sitt i musikkvideoen til «Graveyard»?

Helt siden debuten som 19-åring har artisten, aktivisten og multikunstneren Halsey «vokst opp» i den merkelige delen av virkeligheten som vi kaller popmusikk. Det innebærer en karriere som blant annet har vært, i internasjonal sammenheng, uvanlige mye preget av norske menn. Fra Magnus August «Cashmere Cat» Høiberg til Peder «Lido» Losnegård. Sistnevnte er tysværingen som for evig er dømt til å omtales som Halseys eks hver gang navnene deres nevnes i samme sak.

Så også her.

«Her» i dette tilfellet er et album som åpner med låttittelen «Ashley» og slutter med «929». Det siste er Halseys fødselsdato. Det første er hennes folkeregistrete fornavn. Og innimellom er det et manisk mangfold som få gjør henne etter. Kanskje Taylor Swift, men hun har ikke det samme fokuset.

Det personlige tredjealbumet svinger seg innom en haug med sjangre, gjerne i samme låt. Fra de R&B-programmerte Lido-sporene. Til pop, rock og nærmest Nashville-country. Låter som vrir seg rundt hverandre i flere varianter gjennom de 47 minuttene albumet har til rådighet. Seks av dem er for lengst ute, uten at det gjør noe. I denne helheten passer til og med to år gamle Timbaland og Justin Timberlake-frontede «Without Me» med Post Malone-produsent Louis Bell på produsentkrakken inn.

les også

Albumanmeldelse Taylor Swift - «Lover»: Karmakameleon

Kraften i vokalen kommer best fram på «Finally // Beautiful Stranger», der Halsey går fra å høres ut som om hun synger i et indieband i kategorien Galaxie 500, før hun overtar hele lydbildet med full Ellie Goulding-muskel.

Artisten er åpen på at «Manic» er et over gjennomsnittlig personlig popalbum, hvor hun selvbiografisk bjudar på det meste. Inkludert nikotinkutt, eks-typer, sin fraværende far og at hennes moralske kompass er på ferie i «929», fraværet av selvtillit i «Still Learning» eller hevnløsninger i «Killing Boys». Oppgjørslåten bruker forresten et ypperlig lite tale-sample fra den ignorerte Megan Fox-filmen «Jennifer’s Body»: «Boys are placeholders. They come and they go»,

«Lido» Losnegård, en av disse «placeholder»ene, er fremdeles med. Både som låtskriver og produsent på flere låter. Inkludert én med Alanis Morisette på gjestevokal. Hun var vel ca. på høyden før Halsey ble født. Jevnaldrende samarbeid dekkes inn av Suga i K-popgruppen BTS, samt Florida-rapperen Dominic Fike. Eldgamle Chad Smith fra Red Hot Chili Peppers dukker plutselig opp fra ingensteds i albumets beste trommeøyeblikk på oppstemte og rimelig Peppers-klingende «3 AM». Nok et godt Greg Kurstin-produsert øyeblikk. Og plassert helt riktig i dette logiske sammensuriumet av kvalitet og kvantitet.

I det åpne feltet mellom Taylor Swift og Billie Eilish er det en fornøyelse å konstatere at Halsey mestrer begge deler.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder