HØYT OG LAVT: Janelle Monáe jobber hardt og godt på scenen, men bør tenke mer over hva hun jobber med. Foto: NTB SCANPIX Foto: ,

Konsertanmeldelse: Janelle Monáe

Vel vel, Janelle

Hun leverer mye. Men vi forventer mer.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

KONSERT: Janelle Monáe

STED: Øyafestivalen, Oslo

PUBLIKUM: ca. 8000

AKTUELT ALBUM: «The Electric Lady»

VG:s terninger viser 4 prikker

Hun har blitt noe av en norgesvenn, Janelle Monáe. Flere Øya-opptredener fra før av, og besøk på Molde Jazzfestival og Slottsfjell så vel som Nobelkonserten.

28-åringen fra Kansas er en prominent gjest å ha på jevnlige besøk. Men skal det gode forholdet vedvare må hun passe bedre på hva hun har med i bagasjen.

I større grad enn på plate er hun en pliktoppfyllende elev ved Sly Stone-skolen. Samtidig tøyer bandet hennes rockestrikken vel langt. Ikke minst i den sølete åpningen og en altfor drøy jamsekvens mot slutten.

Lyden er også mer arenarock enn hva godt er for hennes ellers ypperlige festfunk, som heldigvis dominerer den snaue timen hun holder på.

Hun byr også på saktegående søtsaker, som den ferske, vakkert romantiske «Primetime». Mens tittelsporet fra fjorårets album utmerker seg som et seigt jubelbrus.

Monáe er en ambisiøs dame, og har flere store kunstneriske bragder å vise til. Derfor blir det også litt flaut når hun hedrer det åpenbare forbildet James Brown med å covre - av alle ihjelpiskede sanger i mannens katalog - «I Feel Good». Folkelig moro? Nei, det er latskap.

Stjernene flokker seg rundt Monae når hun lager plater. Og det er selvfølgelig vanskelig å få dratt med seg Prince, Solange Knowles og Erykah Badu på turné. Men hvorfor i huleste kan ikke Big Boi fra Outkast, som skal gå på samme scene en time etter Monae, komme inn et par minutter og rappe på «Tightrope», slik han gjorde i studio? Lite kollegialt.

Flere innvendinger: Monae innleder «Cold War» med å erklære at dette er «revolusjonær» musikk, og ramser opp en håndfull hjertesaker de aller fleste på Øya nikker jublende til - elsk den du vil, ja til likestilling, nei til det som skjer i Israel.

Det er gode saker. Men det utfordrer knapt en kjeft i dette publikumet.

Begge sistnevnte låter gjør furore som forventet. Heldigvis, og samtidig understreker dét at dette er en forestilling med få overraskelser.

Dette sagt: Om du som leser dette så Monae for første gang denne kvelden, er det forståelig om du synes at denne anmeldelsen dømmer strengt. Hun er en fremragende scenepersonlighet, synger like bra som hun danser, og er like sjarmerende som hun er autoritær.

Problemet hennes, i den grad hun har et, er at hun selv har lagt lista på et nivå som genererer strenge men rettferdige forventninger. Som bare delvis innfris på Øya.

THOMAS TALSETH

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder