WHITNEY-MIKS: Kygo, her fra Findings-festivalen i 2016. Foto: Fredrik Solstad

Låtanmeldelse Kygo feat. Whitney Houston «Higher Love»: Høyere stemning

Houston, vi har absolutt ingen problemer.

VG:s terninger viser 5 prikker

LÅT:POP
Kygo feat. Whitney Houston
«Higher Love»
(RCA/Sony)

Steve Winwoods «Higher Love» definerte muligens ikke sommeren 1986.

Til det var Madonnas «Papa Don’t Preach» for stor og mektig. Men i motsetning til Madonnas låt om selvstendige valg uavhengig av hva opphavet måtte mene, har «Higher Love» hatt en tendens til å dukke opp når gradestokken tikker i den riktige retningen.

Sånn at den på et eller annet tidspunkt bare har glidd over i en del av det man forventer radioen skal levere i sommerlig fredstid. Originalen sliter med sin egen kjølige plastboksproduksjon. Det er også litt av sjarmen.

SUPERSTJERNE: Whitney Houston i 1990, da hun møtte VG i München. Foto: Christian Fougner

les også

Kygo + Whitney Houston er sant!

Låten, som for øvrig har tekst av tåremester Will Jennings («Tears in Heaven» og «My Heart Will Go On») fikk en slags gjenfødelse i James Vincent McMorrows sjelelige intense tolkning i 2010. Perfekt timet til en generasjon som prøver å finne de uironiske kvalitetene i gammel storhet.

Det merkelige er at ikke særlig mange har tenkt på Whitney Houstons 1990-versjon. I alle fall ikke utover dem som har den japanske versjonen av divaens tredjealbum, «I’m Your Baby Tonight» (drøye femten uker uker på VG-lista, med en topp på femteplass i 1990-91).

Den er, som Steve Winwoods opprinnelige framføring, på alle måter et barn av sin tid. Houstons vokal er passe pakket inn i det beste av syntetisk produksjon fra barndommen til New Jack Swing. En ganske forglemmelig sak, om det ikke var for den fantastiske vokalisten.

Kygos tilnærming gjør mer enn opp for alt dette.

Ikke at produksjonen hans er like sjokkerende skitten og nytenkende som to uker gamle «Kem Kan Eg Ringe». Dette er en ganske ordinær Kygo-produksjon. Og jeg har en slags idé om å ha hørt en versjon av dette live allerede ifjor. Det er muligens en tvilsom kombinasjon av hyperaktiv musikkanmelderhukommelse og ren innbilning.

Her er vi uansett tilbake i tradisjonelt tropisk landskap, med store muligheter for soleksem. Og filtrert vokalklipp som et mildt drop. Men langt fra den kliniske tilnærmingen han fjernet alt av kjødelig kraft fra Marvin Gayes «Sexual Healing». For andre gang på en måned framstår Kygo som en overbevisende vokalprodusent.

les også

Låtanmeldelse Kygo/Store P/Lars Vaular – «Kem kan eg ringe»: Fengende telefonangst

Stemmearrangementet til Houston, der hun synger det meste selv, vokser seg her fram til en større-enn-seg-selv gospelkvalitet. Den bergenske remiksen er like tidsriktig i 2019 som den japanske bonus-siden var i 1990.

Og den kommer nok til å høres vel så utdatert ut om 29 år.

Houston går derimot langt utenpå den lettmasende klagestemmen til Steve Winwood. Ja, vi er muligens der at dette er den ultimate versjonen av «Higher Love». Om det var noe vi egentlig trengte, er et annet spørsmål.

Whitney Houston, hvis karriere ikke akkurat gnistret de siste leveårene, får endelig komme tilbake fra graven og minne oss på hvem hun egentlig var.

Gørvell-Dahll lar henne skinne.

For selv om Kygo står først, er «Higher Love» endelig blitt Whitneys låt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder