FAN: Jørn Hoel var stor Pussycat-fan. Her er han i forbindelse med «Hver gang vi møtes» i 2015.

FAN: Jørn Hoel var stor Pussycat-fan. Her er han i forbindelse med «Hver gang vi møtes» i 2015. Foto: Tore Kristiansen VG

Jørn Hoel: – Øyeblikket med Kjelsberg forandret livet mitt

Jørn Hoel hadde Sverre Kjelsberg som sitt aller største norske  idol da han vokste opp.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Artist Sverre Kjelsberg, blant annet kjent som bassist og vokalist i The Pussycats og fra MGP-deltakelsen med Mattis Hætta med «Samiid Ædnan» i 1980, ble i helgen funnet død i sitt hjem i Tromsø. Han har tidligere vært kreftsyk, men ble erklært frisk i fjor, forteller søsteren Elisabeth Kjelsberg til NRK.

Bakgrunn: Sverre Kjelsberg døde brått.

Jørn Hoel husker ekstremt godt sitt første minne med Sverre Kjelsberg:

– Jeg fikk et glimt av Pussycats under en konsert i Tromsø da sidedøra gikk opp mens jeg sto på utsiden og ikke kom inn. Jeg fikk bare et glimt av alle kvinnfolkene som sto der og ville ha tak i mannen. Han var som Bieber er i dag. Det forandret livet mitt, det øyeblikket, sier Hoel til VG.

Han forteller at døren bare gikk opp fordi arrangørene måtte kaste ut noen kvinnelige publikummere som hadde svimt av.

– Jeg lå på bakken og kikket mellom beina på alle damene som var der. Alle strakte hendene etter ham og hylte, du hørte mer kvinner enn musikk – det var helt hysteri, minnes Hoel.

Les det siste intervjuet med Kjelsberg: – Å være frisk er en lykke.

– Sverre var det desidert største forbildet jeg hadde i Norge da jeg vokste opp. Jeg vokste opp med Beatles og Pussycats, så for meg var Kjelsberg det nærmeste man kunne komme Paul McCartney - han sang, skrev låter og spilte bass.

Hoel tror alle i Tromsø sørger nå.

– Og alle gamle popsjeler som ble forført av Kjelsberg er veldig triste nå når de hører om hans bortgang. Jeg skal bære med alle de sterke opplevelsene han har gitt oss som var glad i musikk, sier artisten.

– Pussycats med Sverre i spissen var jo det største bandet Norge hadde sett på 60-tallet. Og ikke minst alt han gjorde i ettertid. Han har fylt Norge med musikk i flere tiår!

Les også: De første norske rockeheltene

– En veldig, veldig flott type

Hoels mangeårige makker Steinar Albrigtsen ble kjent med Sverre Kjelsberg da de begge var tilknyttet Hålogaland Teater i Tromsø.

– Jeg var en slags maskot på teateret, og fikk lov til å komme inn. Det var en stor opplevelse for meg, sier artisten og fortsetter:

– Sverre var en veldig, veldig flott type, og etter hvert en veldig god venn som jeg stadig vekk traff da jeg var i Tromsø. Han kom faktisk på en konsert Jørn (Hoel) og jeg hadde i fjor på The Edge, hvor vi hadde med et par Pussycats-låter. Da var han ikke i så god form, men han kom!

GODE MINNER: Steinar Albrigtsen har gode minner om Sverre Kjelsberg. Her i forbindelse med et VG-intervju i 2012. Foto: Roger Neumann VG

Albrigtsen mener Kjelsberg hadde fortjent enda mer heder.

– Han var en fantastisk komponist, men litt underkjent. Han skrev jo melodien til «Ellinors vise» som hele Norge kan. Han lagde også masse teatermusikk for Hålogaland Teater og var selvlært i det. Han var der med Klaus Hagerup som skrev teksten til «Ellinors vise», forteller han.

– Og i Pussycats var han fantastisk dyktig. De har jo utrolig mange gode låter som har tålt tidens tann, legger Albrigtsen til.

Fikk du med deg: Krangler om joikerettigheter.

– Et enormt tomrom

Han forteller også at Sverre Kjelsberg ble hedret for sitt arbeid ved Hålogaland Teater:

– Han var også en god skuespiller. På Hålogaland satte de opp «Teddy uten filter» - han ble jo kalt Teddy i The Pussycats. Der sang de Pussycats-låter og han deltok selv. Det var veldig flott. Han ble heldigvis hedret før han gikk bort! Det var bare utsolgte hus, understreker Albrigtsen.

Ved Hålogaland Teater jobbet skuespiller Kristian Figenschow med Kjelsberg i nær 25 år.

– Plutselig er det et enormt tomrom som oppstår. Sverre hadde evnen til å by på seg selv, og til å være til stede i offentligheten - der trivdes han godt, sier skuespilleren og forteller:

– Formet Hålogaland Teater

– Jeg begynte på Hålogaland Teater på slutten av 80-tallet da Sverre var musiker og musikalsk leder der. Da figurterte han som både musiker og skuespiller. Fra han ble ansatt på midten av 70-tallet har han laget den ene teaterhiten etter den andre. Han har vært med på å forme Hålogaland Teaters historie kraftig. Og han er en artistisk personlighet som ikke bare har satt preg på teateret, men også regionen og landsdelen.

Nostalgisk gjensyn: Norske MGP-vinnere gjennom tidene.

HEDRET: I 2009 satte Hålogaland Teater opp forestillingen «Teddy uten filter» av Ragnar Olsen, Iren Reppen og Sverre Kjelsberg. Den var med 15-manns orkester ledet av Bernt Simen Lund. Foto: Ola Røe Hålogaland Teater

Figenschow er imponert over Kjelsbergs arv:

– Når man tenker etter hva han har vært med på fra begynnelsen av 60-tallet og et av Norges aller første, største og mest populære rockeband, så bærer han den kulturarven med seg. Som nordlendigner er vi stolte av å ha vært i nærheten av en sånn type!

Skuespilleren trekker også fram Kjelsbergs rolle i MGP og ESC, der han fremførte «Samiid Ædnan».

– Han representerte Norge på glimrende vis, og satte fingeren på en liten politisk verkebyll rundt retten til land og vann og å ivareta urbefolkningens rettigheter. Det gjorde han på finurlig vis og fikk gjennomslag for. Han var jo en knakende flink fyr og en strålende musiker!

Figenschow gjengir gjerne et sitat fra Kjelsberg selv:


– Jeg har glemt mer enn de fleste har oppplevd.

Det sier litt om Sverre!

– Det er et sjokk

Mattis Hætta selv sier han bare har gode minner om Sverre:

– Det er et sjokk. Det er veldig tungt i dag. Han var en fantastisk person. Vi har vært kompiser i 40 år, og har aldri hatt en krangel, sier han til VG.

– Han var en fantastisk person. Han var ærlig, sto på og laget god musikk. Han var en helt rå rockesanger. Det er ikke uten grunn at da Rolling Stones var i Norge, var det The Pussycats som var oppvarmingsband, påpeker Hætta.

Mer om MGP: «Oj, oj, oj», for en Grand Prix-låt.

Kjelsberg ga seg ved teateret for fem-seks år siden.

– Men han ga seg ikke på det kulturelle. Han ville spille og komponere og holde ved like vennskapet i musikermiljøet. Han hadde bestandig postive tilbakemeldinger, og han så alle teaterforestillingene vi har hatt etter at han sluttet, og kom med tips og råd, sier Figenschow

– Han har dessverre vært syk noen år. Men kreften holdt på å gi seg, og han var på mange måter friskmeldt, så det gjør jo sjokket enda større.

Trommeslager i The Pussycats, Friedel Brandt, forteller at han snakket med Kjelsberg for en uke siden, og ikke ante at noe var galt.

– Jeg har bare gode minner om ham. Han var en fin fyr. Han var fin å spille med – dyktig og erfaren. Vi kommer til å savne ham! Han var veldig allsidig, og hadde øre for det meste. Han var en typisk musiker. Du må ha det litt i sjela di. Du må ha det i deg, sier Kjelsbergs tidligere bandmedlem.

– Sto på til det siste

– Etter kreftoperasjon måtte han ta det med ro. Men han holdt jo på til det siste, sier Albrigtsen.

Artisten synes dødsfallet er svært triste nyheter, men ikke helt uventet.

– Han slet med sykdom, men det er veldig trist uansett! Vi har mistet mange kolleger i det siste, både utenlandske og norske. Vi får forsøke å leve livet vi som er igjen og huske de gode minnene!

På spørsmål om hvordan han håper Kjelsberg vil bli husket, svarer Albrigtsen:

– Jeg håper han blir husket for å være en veldig dyktig komponist, og også vokalist og bassist!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder