SINGEL OM Å VÆRE ALENE: Astrid Smeplass kom plutselig med en ny singel. Foto: JAN PETTER LYNAU, VG Foto: Jan Petter Lynau , VG

Anmeldelse: Astrid S – «Paper
Thin»

Syltynt - på den riktige måten

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

LÅT: Astrid S

«Paper Thin»

(Universal)

Ekstremt kort etter det traurige samarbeidet med Matoma kommer en ny singel fra Astrid S. Eller singel - mer en gave til fansen, nesten halvveis i julekalenderen. En mye finere overraskelse enn «Running Out», var. Og noe litt annet enn det foregående man har hørt fra berkåkingen.

«Paper Thin» høres ut som noe som den rette produsenten kan få høytidsnøytral magi ut av, men bærer i denne versjonen mest preg av å etterligne storhet enn å nødvendigvis være en bransjeveltende ballade.

Ikke at dét gjør noe.

Les intervju med Astrid: – Hvorfor synes folk Astrid er så interessant?

Liveinnspillingen fra studio med «bare» Astrid på vokal og piano er like porøs og gjennomsiktig som tittelen. Musikken som designet til saktespillende film av folk som holder rundt hverandre og klemmer mens snøengler daler ned i skjul. Teksten skjuler, selvsagt, en skjør ensomhet som passer til helt andre bilder - egentlig det som så mange andre påpeker at jula egentlig handler om. De som ikke har noen andre. På sitt mest inderlige er dette en nær fullkommen sak om å være på nippet til briste.

Nittenåringen framfører varsomt og forsiktig. Mellomspillet er den virkelige skatten, resten minner om mye man har hørt flere ganger før. Uten at det er nødvendig å si nøyaktig hva dette er.

For forventningene rundt debut-EPen (vi har ikke kommet lenger i karrieren, nei) til Astrid Smeplass bygger seg opp mot noe stort.

TOR MARTIN BØE

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder