I FYR OG FLAMME: KEiiNO på scenen i Tel Aviv lørdag kveld. Foto: Sebastian Scheiner/TT NYHETSBYRÅN

Kommentar

Synd for KEiiNO. Topp for NRK

KEiiNO vant folket. Nederland vant hele greia. Og NRK er den virkelige vinneren i årets Eurovision.

Konfettien har lagt seg. Pyroen er skrudd av. Madonna har reist hjem. Og Nederland vant for første gang siden «Ding-a-dong» i 1975. For øvrig i den første internasjonale finalen i Sverige, etter at ABBA overbeviste kontinentet med «Waterloo» året før.

La oss komme tilbake til svenskene.

Selv om Nederland er den offisielle vinneren og Norge havnet på en respektabel femteplass med flertall i folket, er dette vel så mye en norsk seier. For NRK.

Balansen Rikskringkastingen går gjennom hvert år mellom å tilfredsstille MGP-fans, MGP-hatere og folk som mener at den nasjonale TV-kanalen bruker for mye penger uansett, gjør ESC til et spill man helst ikke bør vinne.

Men heller ikke gjøre det for dårlig i.

Folkets hjerter

I forkant av årets norske finale påpekte undertegnede sedvanlig selvsikkert at ingen av de norske låtene kom til å vinne i Tel Aviv, at KEiiNOs «Spirit In The Sky» var blant låtene som burde gå videre. Og antydet at dette var noe NRK bevisst gikk inn for.

At jeg skulle få rett i dette var bare så vidt. For da Norge gikk fra 47 poeng fra juryen til 291 fra publikum viser det seg nok en gang at man aldri skal undervurdere folkets hjerter. De er sjelden i samme univers som kommentariatets muligens overanalyserende hjerner.

Når det er sagt, så er heller ikke poenget med terningkast og låt-for-låt vurderinger å mene noe om vinnersannsynligheten. ESC er et enormt og tilfeldig spill med underlige innslag av bilateralt brorskap og lettbent nasjonalisme.

Fra zzz til magi

Fra poengene først deles ut over en drepende lang times nedtelling fra 41 land. Til man, nasjon for nasjon, i år alltid til den med lavest poeng først, leser opp poengene fra publikum.

Den første delen, der Nord-Makedonia helt uforståelig lå i toppsjiktet, og Sverige endte øverst, var begredelig.

Den andre delen, introdusert av executive supervisor Jon Ola Sand, ble noe helt annet.

Allerede da Sand sa de magiske ordene «det kommer til å bli veldig tett», hadde det vanligvis ganske sterke pokerfjeset hans noe uvanlig lurt over seg.

Fordi han visste at han nå skulle sette i gang TV-dramaturgisk skinnende gull.

Der poengene trillet inn i forsiktige porsjoner. Eller ingen porsjoner, som i Tysklands tilfelle («I’m sorry – zero points»).

Der Norge fikk imponerende 291 folkestemmer, altså flest. Og for en stakket stund ledet hele konkurransen.

En ledelse som selvsagt ikke varte lenger enn til Russlands 244 seerpoeng. Men som holdt seg foran Sverige hele veien ut.

Kalddusj

Sverige, ja. Det så lenge ut til at svenskene skulle få æren av å tre inn i toppeliten av ESC og bli en sjuseier-nasjon. En posisjon Irland har hatt alene i 23 år.

Sverige ledet etter poengjuryen, og var derfor de siste som fikk lest opp sine publikumspoeng.

En intens spenning senket seg over TV-skjermene.

Ekstremt intens.

Plutselig var dette virkelig, virkelig spennende.

For så å få sin magiske forløsning – i form av tidenes kanskje kaldeste dusj for svenske ESC-fans.

Øyeblikket der det går opp for John Lundvik at han ikke kan ønske ESC velkommen til hjemlandet sitt til neste år er ubetalelig TV.

TAPTE PÅ MÅLSTREKEN: Sveriges John Lundvik i det øyeblikk han innser nederlaget mot Duncan Laurence. Foto: skjermdump fra ESCs YouTube-kanal

Noe lignende skjedde i fjor, da Kypros’ deltager var på vei opp mot scenen, i den tro at hun vant. Men TV-dramatikken var ikke i nærheten.

Her fanget kameraene hver eneste gledesrop hos Nederlands Duncan Laurence, og hver eneste skuffelse hos John Lundvik.

Hadde man hatt et kamera innstilt på NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen ville man nok sett enda en jublende mann.

NRK vant ikke finalen, men de vant folket. Slo Sverige. Og slipper å ta regningen.

ESC kan nesten ikke bli bedre enn dette. I alle fall ikke for NRK.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder