Plateanmeldelse Coldplay – «Everyday Life»: Verdens beste kjedelige band

Chris Martin & co. fortsetter å grave etter storheten i det ordinære. De finner den overraskende ofte.

VG:s terninger viser 5 prikker

Det er straks 20 år siden Coldplay debuterte med et vennligsinnet brak. Den britiske kvartettens kunstneriske agenda - å servere storøyd, melodiøs og vellydende popmusikk til folk som trenger trøst - har forblitt mer eller mindre uendret siden da.

Verdens kollektive behov for empati har knapt blitt noe mindre i dette tidsrommet. Det gjør Coldplay til et band det er lett å heie på – i det minste om man ikke lider av akutt inderlighetsfobi.

les også

Magne Furuholmen: – Jeg vil være kosejulens motgift

I tillegg hjelper det at «Everyday Life», gruppens åttende studioalbum, er en rikere og mer ambisiøs samling låter enn de har gitt ut på lenge – om noensinne.

I AKSJON: Coldplay med Chris Martin i front på konsert i Amman i Jordan 23. november. Foto: AMEL PAIN / EPA

Tross den noe trauste tittelen er skiven spekket med en rekke globale referanser, fra låttitler på persisk («بنی آدم») og yoruba («Ékò») til «eksotisk» melodiføring og samples. Kall det gjerne FN-pop - det oppleves likevel ikke like kleint som beskrivelsen skulle tilsi.

les også

Gwyneth Paltrow bor ikke sammen med ektemannen

Fela Kutis eldstesønn Femi bidrar på platens mest vellykkede spor, den utypiske, jazzede utblåsningen «Arabesque». Gode er også sinte «Trouble In Town», váre «Ékò» og doo-wop-flørten «Cry Cry Cry», som bærer preg av flinkisfenomenet Jacob Colliers låtskriverklo.

Fans av Coldplays mer tradisjonelle sider vil også finne mye å glede seg over her: Urlåten «Orphans» pakker en tragisk syrisk krigsskjebne inn i euforisk allsangpop, mens den nakne balladen «Daddy» knapt trenger noen virkemidler for å berøre.

les også

Her spiller norske Jan Erik med Coldplay foran 70.000

Kanskje skyldes det at bandet har lansert «Everyday Life» som et dobbeltalbum, tross relativt overkommelig antall låter (16) og spilletid (under 50 minutter), men en følelse av metthet sniker seg sporadisk inn underveis. 

Det er for eksempel vanskelig å skimte storheten i den slentrende, streite gospel-snutten «Broken» eller kvasi-koralen «When I Need A Friend». Og som tekstforfatter hender det stadig vekk at Martin henfaller til banalt surr («’Cause everyone hurts/ Everyone cries/ Everyone tells each other all kinds of lies»).

Høydepunktene på «Everyday Life» er imidlertid sterke nok til at selv aldrende kynikere kan komme til å måtte undre seg over om Coldplay faktisk gjør verden til et bitte litt bedre sted.

BESTE LÅT: «Arabesque»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder