LAGARBEID: Halvor Marstrander er manager for Astrid Smeplass, hvis musikk ofte lages med «team»-metoden som nå kritiseres. Foto: Klaudia Lech

Astrid S-manager Halvor Marstrander slår tilbake mot hit-kritikk

«Moderne popmusikk er superfengende. Men alt låter også ganske likt», skriver musiker. – Dømmende analyse, mener mannen bak en av Norges største popstjerner.

  • Thomas Talseth

Musiker og skribent Ole-Martin Ihle (42) hadde tirsdag en kronikk i VG titulert «Musikken var bedre før – og jeg kan bevise det», som har tatt fyr i sosiale medier og engasjert både bransjepamper og artister på høyt nivå.

I kronikken hevder Ihle at hitlåter i nyere tid låter stadig likere, og trekker frem bruken av tallrike låtskriverteam og tekniske metoder som årsaker til dette. Hip hop som sjanger trekkes frem som spesielt negativ i sin påvirkning.

Han berømmer flere kvaliteter ved nåtidens popmusikk, men mener samtidig at et band som Nirvana ikke kunne slått gjennom i dag.

«Kygo og Katy Perry er ikke vår tids Elton John eller Madonna. De er gårsdagens reklamemenn og advokater», skriver Ihle.

– Bra jobba!

Flere hyller Ihles brannfakkel.

«Det beste, og grundigste, jeg har lest om musikk på lenge. Ole-Martin Ihle har funnet fram linjalen og finregnet på dagens musikk og «musikk». Jo mere vi er sammen, er ikke nødvendigvis et kvalitetstegn. Bra jobba!», skriver Christer Falck, som sist høst kunngjorde at han legger ned sitt plateselskap, på Facebook.

Bjørn Eidsvåg, som nylig gikk i strupen på NRK P1, postet Ihles kronikk med kommentaren «Ingen kommentar», og ønsker heller ikke å utdype overfor VG.

Turboneger-bassist Thomas Seltzer har også postet kronikken, og tar til orde for at den bør oversettes til engelsk.

– Temmelig provosert

Ihle møter også kraftig motbør. Musikkjournalister i Aftenposten og Dagsavisen tar til motmæle med egne kronikker.

– Det er med musikkdebatten som med klimadebatten, sier Bjørn Rogstad, direktør i det største plateselskapet, Universal, til VG.

– Kidsa har rett. Vi må høre på dem. Gretne gamle gubber tar feil. Vi må ikke høre på dem.

Den norske produsenten og låtskriveren Fredrik William Ball lagde Rihannas siste store hit, «Love On The Brain», og har siden jobbet med blant andre Beyoncé, Jay-Z, Eminem og Mariah Carey.

Han mistenker Ihle for ikke å ha særlig innsikt i hvordan hitsnekring foregår, og påpeker at det finnes flere årsaker til at mange navn nå krediteres på låter – ikke minst samplebruk. Han trekker frem Kanye Wests «Runaway» som eksempel.

– Den bruker tre forskjellige samples. Ergo åtte «låtskrivere», men det betyr ikke at åtte personer satt i rommet og skrev låten sammen. En annen grunn er at produsenter nå ofte også får en bit av publishing-kaken, noe som ikke var så vanlig før, da produksjon og låtskriving var to mer separate prosesser, sier Ball til VG.

– Jeg jobber stort sett kun med en eller to personer i studio.

Alan Walker er kanskje den største norske artisten som ofte har et stort antall hitmakere kreditert på sine låter.

På denne sangen er syv navn oppført på tekst og komposisjon, seks på produksjon:

«Temmelig provosert kjenner jeg», skriver Walker-manager Gunnar Greve Pettersen om Ihles kronikk på Facebook, men han vil ikke kommentere ytterligere nå.

PROVOSERT: Gunnar Greve Pettersen. Foto: Hallgeir Vågenes

Det vil imidlertid Astrid S-manager Halvor Marstrander. Hans artist trekkes frem i Ihles kronikk, i en passasje om hvor lite som skal til for at en artist som fremfører en hit også får navnet sitt på låtskriverlisten – og hvordan Smeplass kan få proff hjelp til å pusse på en potensiell slager.

– Vil bare høre fet musikk

– Alltid hyggelig å bli nevnt når «eldre menn» skal gjøre dømmende analyser over en yngre generasjons musikkbruk eller måte å lage musikk på, sier Marstrander.

– Men jeg har aldri møtt Ihle i studio eller i sammenhenger hvor Astrid skriver eller produserer musikk. Så han kan umulig vite hvordan hun jobber kreativt. Vi står midt i en enorm demokratisering av det å lage og skrive musikk, alle kan gjøre det. Det er utrolig spennende og gir masse muligheter, så tror jeg ikke dagens unge er så veldig opptatt av lange analyser eller støtteerklæringer fra oss voksne. De vil bare høre fet musikk de liker.

Manageren mener at metodene for låtskriving og produksjon i dag er ganske like de som har dominert popmusikken tidligere, men med to vesensforskjeller: Teknologisk utvikling, og det faktum at bidragsytere til hits nå krediteres for sin innsats i større grad enn før.

les også

Reagerer sterkt: Kan man bevise musikalsk forfall?

– Verken Elvis Presley eller Frank Sinatra skrev sine egne låter, de fikk dem pitchet fra sine låt-team. De teamene som fikk flest hits, fikk også flere låter plassert som et resultat av suksessen. Det samme skjer i dag, men det er mye mer demokratisk og låtskrivere og produsenter blir verdsatt på en helt annen måte. Det er veldig bra.

BACKSTAGE: Halvor Marstrander og Astrid Smeplass, her i forbindelse med konsert i Ålesund. Foto: Therese Alice Sanne

Marstrander er videre av den oppfatning at populærmusikk har blitt kritisert som liktlydende i mange epoker, helt tilbake til 1930-tallet.

– De største forleggerne hadde låtskrivere ansatt, som gikk på jobben hver dag for å prøve å skrive noe som lignet på det som var på listene. Det vil alltid oppstå det man kan kalle «hitlag»; en låt blir en stor hit og man får en strøm av låter og artister som rir på det momentumet. Jakten på en hit har alltid vært der, lenge før hip hop gjorde sin ankomst.

– Masseproduksjon

Astrid S-bakmannen mener også at folk har en tendens til å søke mot det de kjenner fra før, og at dette gjenspeiles i musikken.

– Man kan ikke bare si at algoritmer eller globale aktører pusher samme type musikk til publikum og at alt låter likt, folk har jo faktisk et valg om de vil høre på musikken, sier Marstrander, som også savner reell statistikk fra Ihle som begrunnelse for påstandene.

STARTET DEBATT: Ole-Martin Ihle. Foto: Frode Hansen

Ole-Martin Ihle sier til VG at han brukte Astrid S som eksempel på «en litt generisk representant for moderne popmusikk» i sin kronikk.

– For alt jeg vet er hun svært involvert i låtskrivingen, så der legger jeg meg flat.

Han er enig med Marstrander i at jakten på liktlydende hits i bransjen går langt tilbake i tid, men:

– Å sammenligne produksjonsmetodene til Tin Pan Alley med i dag, er som å sammenligne et akvarium med et moderne oppdrettsanlegg.

Ihle er uenig med Marstrander i at dagens hitproduksjon er demokratisert.

– Låtskrivere og produsenter blir verdsatt på en helt annen måte, mye fordi stadig færre artister skriver selv. Hitlistene blir stadig mer preget av artister som er kjørt gjennom den samme profesjonelle produsentkverna. Det er ikke demokratisering, men masseproduksjon.

Les også

Mer om

  1. Astrid Smeplass
  2. Musikk
  3. Alan Walker
  4. Gunnar Greve
  5. Kygo
  6. Christer Falck
  7. Bjørn Eidsvåg

Flere artikler

  1. Brudd mellom Astrid S og manager Halvor Marstrander

  2. Skuffet over Astrid S-avlysning: – Kjipt og vanskelig

  3. VG er ingen heiagjeng

  4. 25 under 25: Kan man bevise musikalsk forfall?

  5. Musikken var bedre før – og jeg kan bevise det

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder