1 av 18NORGE: Alexander Rybak med låten That's How You Write A Song. PEDRO NUNES / REUTERS

Eurovision Song Contest: Semifinale 2 – terningkast låt for låt

MUSIKK

Norge, Sverige og Danmark gikk alle videre i kveld. VGs anmelder Tor Martin Bøe serverte dom gjennom sendingen.

Publisert: Oppdatert: 11.05.18 01:43

SISTE: Disse sikret seg finaleplass: Serbia, Moldova, Ungarn, Ukraina, Sverige, Australia, Norge, Danmark, Slovenia og Nederland.

Selv om VGs anmelder ga Danmark det glatte lag, gikk altså også de videre.

Bøe hadde allerede gitt alle låtene terningkast, men da basert på tidligere opptredener. Tidligere mente anmelderen at Rybaks opptreden sto til en firer og danskenes til en treer, mens Sveriges håp frem til i kveld hadde en femmer på terningen.

Men det var kveld det gjaldt. Artistene som ikke imponerte TV-seerne, røk rett ut. Bøe fulgte med på direktesendingen og ga nye terningkast etter hver fremføring – se dem lenger ned i artikkelen.

VG fulgte også showet i Lisboa: Alexander Rybak klarte brasene

Alexander Rybak hadde æren av å åpne ballet. Danmark var femte land ut og Sverige nummer 15.

Totalt 18 land skulle i ilden. Bare ti av disse gikk videre til lørdagens hovedoppgjør i Altice Arena i Lisboa. Island gikk på en smell tirsdag, men Finland går på scenen lørdag.

Semifinale 1: Se hvem som røk og hvem som gikk videre

I tillegg til alle som går videre fra semifinalene, er vertslandet Portugal samt «de fem store» – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – sikret finaleplass.

Se Rybaks opptreden i semifinalen her:

1 Norge, Alexander Rybak – «That's How You Write a Song»:

Låt nummer 1500 i ESC-historien er komposisjonslære i en komposisjonskonkurranse. Mer arrogant kan det ikke gjøres. Den nye grafikken er finere, og dansingen er betraktelig bedre. Låten er ikke blitt bedre - som i, jeg synes ikke dette er en vinner. Det virker litt som man holder tilbake, akkurat så mye som man skal gjøre i en semifinale. Det holder nok, det. Men det må bli enda mer energisk på lørdag.

2 Romania, The Humans – «Goodbye»:

Klarer ikke å slutte å tenke på U2s «Still Haven’t Found What I’m Looking for» her. Det er kanskje dårlig gjort, men hjelpe meg så åttitalls hele låtstrukturen i dette bidraget er. Halloween-maskene de har på seg er heller ikke det skumleste på scenen, men hvor gjennomgående surt samtlige synger. Vræl.

3 Serbia, Sanja Ilic og Balkanika – «Nova deca»:

Etnogalskap med full uttelling på mange Secret Garden-nivåer. Fantastisk, han karen med fløytene. Hva resten her holder på med, er litt uklart, men han som later som han slår på fiskegarndekorerte pauker, jobber i alle fall godt. Veldig mange sanger som skal bli én her, uten at de klarer å bestemme seg for hvilken som er den riktige.

4 San Marino, Jessika med Jenifer Brening – «Who We Are»:

San Marino har klart å leie inn en vokalist og en rapper fra to andre land. Der bør de få igjen pengene –- ingen av dem kan hverken synge eller rappe. De kan såvidt danse. I tillegg til en haug med leketøysroboter som prøver å holde rytmen, er dette årets første seriøse katastrofe. Broa, med «who we are» høres ut som en blanding av skolegårdsutrop og musikk som blir skrevet mens den blir sunget. Dette er helt fryktelig.

5 Danmark, Rasmussen – «Higher Ground»:

Hivju-rock med lang frakk og store virkemidler. Rasmussen treffer ikke en eneste tone i det første verset. Tar seg opp i refrenget når han får hjelp av piratkvartetten bak. Men her klarer faktisk Danmark å gjøre låten mye mer pinlig enn den opprinnelig var. Fine seil og frekk veiving med hvitt flagg på slutten der. Det skal de ha.

6 Russland, Julija Samojlova – «I Won't Break»:

Samojlova sitter oppe i noe som ser ut som en smeltet Skyr. Refrenget sitter sånn passe. Har assosiert den låten mest med SIA og Rihanna tidligere, men NÅ hører jeg hva dette er. Det er jo «Icebreaker» -Agnete Johnsens 2016-låt fra Stockholm. Kjekt.

7 Moldova, DoReDoS – «My Lucky Day»:

Liker farsedørene de bruker til sceneshowet her. Låten er en bevisst sinnssyk balkansak, så full av paraplydrinker at man må på umiddelbar avrusing etterpå. Om dette blir Moldovas lykkedag, vet jeg ikke. Men akkurat denne låten har i alle fall selvironi og humor. Det har det ikke vært så mye av her så langt.

8 Nederland, Waylon – «Outlaw in 'Em»:

Det er mange som er begeistret for denne. Påstanden min er fremdeles at det er fordi den føles så ekstremt velkommen inni mellom alt det elektroniske og følelsestunge andre. Egentlig er det fullstendig tom skinnsofa-rock - som live utrolig nok er hakket bedre, spesielt på grunn av den sinnssyke blockedansen som bare eskalerer fra andreverset og utover. Låten i seg selv er en kopi av alle countryrocklåtene som er skrevet noensinne. Men hva er egentlig greia med den leopardjakken?

9 Australia, Jessica Mauboy – «We Got Love»:

Popmessig forutsigbarhet fra landet der sola nettopp har stått opp. Mauboy har vært med å skrive en låt som, i fin tradisjon med de andre bidragene fra Australia, høres ut som helt vanlig popmusikk. Hun leveres uten sceneshow, men med en pussig vandredans. Og treffer lenge færre toner enn man burde fått godkjent for når 200 millioner ser på. Avslutningen er derimot strålende. Hvorfor var ikke alt slik?

10 Georgia, Iriao – «For You»:

Denne etnojazzgruppa er så lokalt sterke at man skulle forvente perfeksjon på vokalen. Det er det for så vidt også. Begynner som koselig taffel med pusting, blir en ganske merkelig ballade med pyro til slutt Likevel er følelsen av en haug med økonomidirektører som synger julesanger på årsavslutningen på jobben overhengende.

11 Polen, Gromee med Lukas Meijer – «Light Me Up»:

Svenske Lukas Meijer er tydeligvis leid med for å sabotere Polens bidrag fullstendig. Det gjør han i så tilfelle virkelig bra. Han ser ut som David Guetta med cowboyhatt, og synger omtrent like bra. Frekt synthriff som ikke er så verst inni der. Men femten gode sekunder i en låt på tre minutter er fremdeles ikke det man vinner musikkkonkurranser med. Her skulle jeg nesten ønske terningen hadde minustall.

12 Malta, Christabelle – «Taboo»:

Vi må ikke glemme at Malta faktisk har vært ganske høyt oppe på resultatlistene tidligere. Det skjer nok ikke nå. Her bruker det Rybaks animasjonstriks til å vise indre organer. Dessuten er danserne stengt inne i noen svære Stonehenge-vegger, litt som fengselsdimensjonen visualiseres i de gamle Supermann-filmene. Låtens budskap er et eller annet om at tabu må brytes for at vi alle sammen blir dyr. Siden jeg skjønner absolutt ingenting av dette, er jeg muligens allerede blitt ett. Dyr, altså.

13 Ungarn, AWS – «Viszlát nyár»:

Dette lovende rabalderet her er fullt av følelser og savn i teksten. Jeg har all mulig respekt for det. Screamo-rocken deres låt mye tettere i innspilt form. Her roter de seg bort i noe halvkvernet bråk som ikke klarer å komme gjennom TV-skjermen, selv om vokalisten aldri så mye kanaliserer siden indre Kurt Cobain. Treffer godt på skriket sitt før det virkelig tar av, da. Og han burde egentlig få bonustegn for å være barbeint. Men nei.

14 Latvia, Laura Rizzotto – «Funny Girl»:

Tja, morsomt og morsomt. Denne triphop-pastisjen har mange vampepoeng i både farge og stil. Rizzottos låt er ikke så ille. Den spiller veldig på å være sensuell, uten å helt å få til - og så går det dessverre fryktelig galt på slutten der. Nok et innslag som kollapser under sitt eget behov for å sende vokalister som ikke er gode nok.

15 Sverige, Benjamin Ingrosso – «Dance You Off»:

En av de få låtene som kunne målt seg i den harde virkeligheten der ute, i tillegg til å være en del av ESC-systemet. Ingrosso er overbevisende selvsikker. Holder ikke like mye tilbake som tidligere, selv om dette ikke var den beste versjonen jeg har hørt av låten. Dessuten er de Tron-aktige lyseffektene (som også minner om en tilfeldig valgt Drake-musikkvideo) mer smarte enn fascinerende. Showet er egentlig hakket for kynisk kjedelig. Låten er fremdeles god. Men dette var ikke like suverent som det kunne ha vært.

16 Montenegro, Vanja Radovanovic – «Inje»:

Noen av låtene her har noe «huff, var det den igjen» over seg. Montenegro sitt bidrag er til dels et slikt. Fine lyseblå dresser med garantert sterke tekniske pustekvaliteter. Og ganske artig med de frosne kordamene. Likevel er dette en ballade som bare vaser avgårde helt retningsløst. Om man tror at ESC skal hjelpe til å trekke turister til landet sitt, burde man i alle fall se langt etter den effekten i Montenegro.

17 Slovenia, Lea Sirk – «Hvala, ne!»:

Dette er i alle fall både levende, energisk og nytenkende. Nedstrippet og hard pop som - stakkars - mister beaten sin midt inni. Man bør faktisk ha all sympati og bøye seg på alle mulige måter for hvordan hun håndterte en muligens tilgjort «skandale» her, da musikken stoppet midt i. Men det kunne kanskje vært en idé å lage et liftoff som faktisk vil noe.

(Journ anm: Slovenske pressefolk VGs journalist har snakket med sier at låten skal være slik den ble fremført, altså med et stopp midtveis.)

18 Ukraina, Mélovin – «Under the Ladder»:

Semifinalens siste låt vil både være ballade og manisk danselåt. Det kunne jo vært en fordel å ha noen som behersker disse overgangene like godt som de kler å ligge i verdens største vampyrkiste. Elton John-tempobiten av låten fungerer derimot upåklagelig. Og for en fantastisk bruk av både kontaktlinser og brennende trappetrinn som dramatisk effekt.

Nysgjerrig på terningkastene fra semifinale 1? Klikk her

VGTV gir deg her en lyngjennomgang av alle Eurovision-låtene:

Her kan du lese mer om