KAN BEDRE: Justin Bieber. Foto: AFP
KAN BEDRE: Justin Bieber. Foto: AFP

Låtanmeldelse: Justin Bieber + Bloodpop – «Friends»

MUSIKK

Skuffende – men ganske bra likevel.

  • Sandeep Singh
Publisert:

LÅT: POP

Justin Bieber + Bloodpop

«Friends»

Biebers nye låt er ikke fyrverkeriet man forventer når hodene bak «Sorry» gjenforenes.

I løpet av 2017 har han allerede toppet både lokale og internasjonale lister med verdensplagen «Despacito» og det koselige Khaled-samarbeidet «I’m the One», så han fyller heller ikke noe tomrom når han slipper sin første egne singel på litt over et år.

Les også: Avbryter turné – tjener milliarder

Og det er et par skuffelser som utarter seg ved første lytt.

Nedtur 1: Lite friskt sound. Sporet strever med å skille seg fra andre kontemporære poplåter med den samme pulserende grunnsynthen som nikker til åttitallet.

Det er som om Bieber har pekt på verkene til kollegene Ariana Grande («Love Me Harder»), Halsey («Strangers») og Carly Rae Jepsen (hele «Emotions»-platen) og kommandert til produsent Bloodpop: «Vil. Ha. Nå!».

Så du? Kjørte på fotograf, slipper straff

Nedtur 2: «Droppet». Trenden med å bytte ut refreng med et mer lettvint og vokaltomt parti er heldigvis døende blant de store stjernene.

Desto mer skuffende at den ellers tidsåndbevisste Bieber tviholder på denne utvaskede poptropen, med et så lite eksepsjonelt dropp.

Men alt dette blir nesten uvesentlig når «Friends» bosetter seg i blodet.

Bryter stillheten: Forteller om usikkerhet, sjalusi og fremtiden i åpenhjertig innlegg

Det er få popyndlinger som klarer å selge følelser like instendig som en morgenhes Justin, og han følger den gamle suksessoppskriften med å gjøre nok et spørsmål til en hit.

Nå spør han «can we still be friends?» til en eller annen eks, men er selvsikker nok til å svare på sitt eget spørsmål med et «uh-huh». Likevel klarer fyren å fremstå ydmyk.

Dette fengende lille kunststykket er godt hjulpet av den effektive melodiføringen til låtskrivergigantene Justin Tranter og Julia Michaels.

Versene er hjerneklister, men det er følelsene i de fem sentrale stavelsene i pre-hooket (det egentlige refrenget her) som slår ekko i skallen og får deg til å ville synge skamløst med.

«Friends» er ikke umiddelbart forlokkende, men etter tredje lytt har man ikke annet valg enn å bli kompis med låten.

Her kan du lese mer om