Både fugl og fisk

OMSIDER PÅ SCENEN IGJEN: 35 år tok det for Kate Bush å følge opp sin første turné. Foto: REX/Ken McKay/All Over Press Foto: ,

Konsertanmeldelse: Kate Bush

LONDON (VG) Fra det banale til det sublime: Kate Bush' første konsert på 35 år var en vilt variabel opplevelse.

Artikkelen er over fem år gammel

KONSERT: Kate Bush

STED: Eventim Apollo, London

PUBLIKUM: ca. 3600 (utsolgt)

AKTUELL MED: konsertserien «Before The Dawn»

VG:s terninger viser 4 prikker

Kate Bush åpner ikke sin første konsert siden 1979 med et svimeslående musikalsk og visuelt drønn.

Hun lunter ut på scenen i front av korsangerne sine, som blant annet teller sønnen Albert, barbeint og i flagrende sorte gevanter, og synger gospelrockeren «Lily», et ganske bortglemt spor fra andre halvdel av 1980-tallet.

Herregud, så nervøs hun må være. Dette sky, sjenerte, skikkelige mennesket.

Så nervøs, kan det virke som, at konsertens første tjue minutter nesten blir demonstrativt «vanlige». Som om Kate bare var nok en «syngedame», liksom. «Hounds Of Love» og «Top Of The City» – ja, selv «Running Up That Hill» – blir traust «normale».

Bandet spiller flinkt, men småkjedelig. Kates stemme blir vag, energiløs, og holder seg trygt i sitt nedre register. Bevegelsesrommet hennes er mildt sagt redusert i forhold til hine hårde dager, da hun var en meget habil danser. Nå nøyer hun seg stort sett med å spinne rundt sin egen akse à la Stevie Nicks. Hun har hele frontpartiet av scenen for seg selv, men vil ikke, eller kan ikke, bruke det.

Jeg vet ikke hvor smart det var å åpne på denne «naturlige» måten. Bush blir delvis avkledd. Mystikken synes å renne av henne.

Hun knurrer godt fra seg i refrenget i «Top Of The City», understreket av hvitt lys. Men i overveiende grad gir denne innledningen oss Bush som «earth mama», glad i brukskunst og sølvsmykker, med mye til felles med den sene, jordnære (og atskillig mindre spennende) Laura Nyro.

Musikken blir til blues og soul. Egenarten fordamper. Og er det noe Kate Bush handler om, så er det egenart. Egenart i The Beatles og David Bowie-størrelsen (Bush er, som sistnevnte, autodidakt, men er langt mindre stresset over det enn han er).

«King Of The Mountain» er skrevet med utgangspunkt i Bush’ nåværende «jeg» – i motsetning til hennes gamle – og blir perkusjonspyroteknisk god. Den innleder sekvensen der «The Ninth Wave» – side to på klassikeren «Hounds Of Love» (1985) – fremføres i sin helhet.

Den blir, synes jeg, dramatisert alt for bokstavelig. Scenografien er et slags korallrev, og minner veldig om et Roger Dean-omslag fra 1970-tallet. Fiskekreaturer og sjømonstre og letemannskap virrer rundt på scenen, mens Kate «lipsyncer» seg selv fra lerretet bak trommene.

Hun ligger i et vannbad, med redningsvest. Det handler nå om å drukne, mer enn om det metaforiske i å være «under is». Det som på plate er en drøm helt på grensen til våkenhet, heri opptatt mareritt, blir pedagogisk som et barnetimeprogram.

Kate kan ikke matche den isnende vokalakrobatikken fra studioinnspillingen. Vel, selvsagt ikke. Stemmen hennes har andre, mer modne kvaliteter nå. De kvadrofoniske lydeffektene er dessuten imponerende (selv om det generelle volumet er for lavt). «Waking The Witch» blir spak, dessverre.

Kate Bush i det hun går på scenen i London tirsdag kveld. Foto:MORTEN STÅLE NILSEN,

«The Ninth Wave» byr ikke på banebrytende scenografiske innslag. Konserten minner mye om Pink Floyd opprinnelige oppsetting av «The Wall». Den minner også en del om amatørteater og «This Is Spinal Tap». Det skal sies at noen av tablåene er stemningsfulle og pene, ikke minst da «bølgene» på gulvet blir opplyst av stjerner i «Hello Earth». Bush’ uttale av ordene «ghost» og «can’t» i «Watching You Without You» er dessuten forbilledlig. Men «The Morning Fog» kan ikke by på den glassklare euforien den hadde.

Etter en urolig pause – jeg drister meg til å tippe at folk flest er forvirret utilfredsstilte – er det tid for nok en liten «symfoni»: Praktfulle «A Sky Of Honey», utgitt på plate i 2005. Den begynner på best tenkelige vis, med en «prelude» og en «prologue» og Kate bak flygelet. Det er fugler på den blå himmelen på lerretet. En kunstmaler i van Gogh-hatt maler på et annet lerret. En tredukke – barnet, hjertet i denne musikalske akvarellen – entrer gjennom en høy dør, og Bush lokker «over here, over here».

Det er sann naturromantikk, «new age»’ete sådan. Og superfint.

Tre gjennomsiktige sjal faller mykt ned fra taket og til scenegulvet. Kates bevegelser, når hun først kommer seg ut fra bak pianoet igjen, blir mer ekspressive, dristigere.

Figurer fra mytologi, eventyr og sagn svinser rundt som hentet rett fra omslaget til «Never For Ever» (1980).

Stykket mister fotfeste underveis. Den intenst erotiske «Nocturne» – med sine tjukke, sanselige basslinjer – blir daff, komplett med et funkrockende «slapbass»-mellomspill. Sønnen Albert får ta en trall ganske alene. Det går bare sånn måtelig bra.

Avslutningslåten «Aerial» blir imidlertid herlig progrock-galskap. Et tjuetalls mennesker i fuglemasker setter fyr på soloppgangen på lerretet. Det er intenst – og koko – på en måte som konserten aldri har vært inntil nå.

Første ekstranummer er 24-karatsøyeblikket. Bush alene bak flygelet som synger undervakre «Among Angels». Med en absolutt, rolig kontroll. Det er musestille i salen.

Publikum overøser henne med velfortjent kjærlighet og ærbødighet, og avsluttende «Cloudbusting» er både triumfartet og lystig. Kate Bush, «under is» i 35 år, er opptint.

Det er høyst sannsynlig at de 21 kommende konsertene hennes, på samme sted i London, vil bli bedre og tryggere enn denne.

MORTEN STÅLE NILSEN

Les også

  1. På scenen etter 35 års fravær: Slik var Kate Bush-comebacket

    Millioner av Kate Bush-fans har forsøkt å skaffe seg billett til…
  2. I dag er det Bush-dag: VG kårer de beste Kate Bush-låtene

    Tirsdag kveld inntar Kate Bush (56) scenen for å holde sin første konsert på 35 år.
  3. Kate Bush: Ikke film konsertene mine

    For første gang siden 1979 kan fansen få se sangeren på scenen, men hun vil helst ikke at de skal dokumentere det.

Mer om

  1. Musikkanmeldelse

Flere artikler

  1. På scenen etter 35 års fravær: Slik var Kate Bush-comebacket

  2. I dag er det Bush-dag: VG kårer de beste Kate Bush-låtene

  3. Pluss content

    VG kårer Kate Bush' 35 beste låter

  4. Musikk-kommentar: Comebackets kostnad

  5. Åge-konserten låt for låt

  6. Åge Alekandersen samlet 10.000

Fra andre aviser

  1. Kompromissløse Kate

    Aftenposten
  2. Fansen ekstatisk før Kate Bush' etterlengtede ekstranummer

    Aftenposten
  3. Engelen om Susanne Sundfør: Stor kunst

    Bergens Tidende
  4. Oslo-Filharmonien med suksess på Londons store festival: – Ikke noe publikum i verden kan sammenlignes med dette

    Aftenposten
  5. Fest for fansen fra Kendrick Lamar

    Aftenposten
  6. Møsters kompromissløse vulkanutbrudd

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder