Marit Larsen: «Spark»

Marit Larsen: «Spark»

(EMI)

Publisert:

4 av 6

Melankolsk mellomstasjon.

Det har vært et yndet konversasjonstema blant musikknerder i en tid nå: Burde landets dyktigste popkomponist og produsenten hennes, Kåre Chr. Vestrheim, ta en pause fra hverandre?

Misforstå riktig. Både nerder og alle andre elsker Vestrheims magnifike produksjoner for Marit Larsen. Lyden av tusen strengeinstrumenter i en gullornamentert ballsal. En overflod av melodi og kilende «hooks», høye svev og myke landinger.

Larsen har tilsynelatende et analytisk forhold til hvordan en poplåt bør oppleves, og Vestrheim er den beste fødselshjelperen hun kunne hatt. Begge har sans for de små detaljene - kall dem gjerne «billige triks» - som kan gjøre popmusikk til pur fryd.
Men er tre album basert på den samme formelen ett for mange? Til det er det bare å si: Tja.

«Spark» inneholder en håndfull av Larsens mest smertefulle øyeblikk til nå - «I Can't Love You Anymore», «Fine Line», «Keeper Of The Keys», «That Day» og den skrekkslagent forelskede «What If», hvori Larsen kommer ansikt til ansikt med sin egen tilkortkommenhet.

Disse sangene er emosjonelt og tidvis kompositorisk komplekse. De vil noe annet enn å simpelthen kysse deg i øret, og det hadde vært spennende å høre hva et annet artist / produsent-team kunne fått ut dem. Hva ville skjedd dersom produksjonen ga motstand fremfor å stryke medhårs?

De mest umiddelbare sangene - «Me And The Highway» (som lukter av både vestkyst- og sørstatsrock) og den råfengende «Have You Ever» i særdeleshet - er på sin side gode eksempler på hvor uimotståelig lyden av Larsen / Vestrheim fortsatt er. Men førstesingelen «Coming Home» illustrerer et dilemma. Det er en glitrende popsang. Det er også en slik glitrende popsang som Larsen allerede har skjemt oss bort med på de to første albumene sine.

Å kalle «Spark» en skuffelse ville være å overdrive. Få, om noen, norske popartister er i stand til å lage plater på dette nivået av utsøkthet.

Men i albumets beste sang synger Larsen om å stoppe opp før man tar et stort skritt. «Spark» føles som stoppet. Ikke det store skrittet.

BESTE LÅT: «Don't Move»

MORTEN STÅLE NILSEN

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder