«ÅLREIT TRADISJON»: Sissel Kyrkjebø åpnet sin omfattende juleturne med to konserter søndag i Drammen Teater. Og det til en firer på terningen av VG.
«ÅLREIT TRADISJON»: Sissel Kyrkjebø åpnet sin omfattende juleturne med to konserter søndag i Drammen Teater. Og det til en firer på terningen av VG. Foto: Lech Klaudia , VG

Konsertanmeldelse: Grevinnen og hovmestrene

MUSIKK

På låven sitter Sissel. God og søt.

Publisert: Oppdatert: 22.11.15 23:06

Sissel Kyrkjebø: «Sissels jul»

Drammens Teater

Publikum: 440 (fullt)

Effektive operasjoner, disse julekonsertene. Søndagens Sissel i Drammen ble kalt en «førpremiere». Ikke desto mindre fikk hun klemt inn to av dem på én kveld. Konsertstart klokken 17.00 og 19.30 – presis.

Kjernepublikummet – eldre kvinner i tunge vinterkåper (PETA hadde nok ikke likt seg så veldig godt her) – er på plass. Jeg ser én baby også.

«All You Need Is Love» fremføres i et slags new age-arrangement. Vi ser silhouetten av sangstjernen på et tynt hvitt forheng, blandet med grønn røyk. Så faller det. Juledronningen åpenbarer seg og går sporenstreks i gang med nok en ikke-julelåt: «Ain’t No Mountain High Enough».

Så du denne? Sissel: – Greit å ikke bli gjenkjent på gaten

Grevinnen har dyktige hovmestere til hjelp. Tangenter, ved Per Kolstad, to gitarister, bass, en myktspillende trommis, tre korsangere og en mann på blåsere: Tuba, trompet, saksofon. Utringningen i den elegante svarte kjolen ville ha skapt skandale på Vestlandet for 20 år siden. Hun har diskret ørepynt, et lite smykke i halsen og et armbånd som ser meget kostbart ut.

«Let It Snow» blir soulete og flørtete. Tubamannen spiller solo. «White Christmas» er utspilt, men yndig i kveld, fremført sittende. Avslutningstonen er varmt perfekt. Tubamannen spiler trompet.

Hun viser virtuose takter i svenske «Koppången». Sissel på sitt klareste, friskeste, med pittoresk trekkspill attåt.

Så er det julepotpurri med en serie velkjente slitere. Det går fort unna, men aldri gæli’. Kyrkjebøs småprat mellom låtene – om julestri og værforhold – gir ikke all verden til opplevelsen. Men det hører vel med.

Etter denne solide omgangen juling – «Glade jul», «Nå tennes tusen julelys», «Jeg er så glad hver julekveld» med flere – går Sissel av scenen, og overlater den til de tre koristene Wayne Hernandez, Sam White og Phoebe Edwards.

De lager gospel av Lennons «Happy Xmas (War Is Over)», på et annet og mer ildfullt vis enn den tross alt nordisk forsiktige Sissel kunne gjort. Når hun kommer tilbake igjen, er det i en annen kjole: En kreasjon i hvitt og sølv som får henne til å skinne som julen selv.

Sangprestasjonen i «My Tribute (To God Be The Glory)» er isnende perfekt. Deretter går konserten inn i en litt uklar periode, med fine, men litt umotiverte utgaver av «Tears In Heaven» og en duett med en lokal sanger, Håvard Gryting («Gå inte forbi»).

VG+: Tilbake etter velfortjent pause (krever innlogging)

Versjonen av Chris Reas «Driving Home For Christmas» blir vel lettbeint, «Put A Little Love In Your Heart» likeså. Julen reddes da korsangerne for alvor mønstrer på igjen i «Joy To The World», og publikum kommer seg opp på beina.

Noen begynner å ta på seg kåpene. For tidlig selvsagt. Det blir ikke jul uten «If I Can Help Somebody» og – spesielt – «O helga natt» og «Deilig er jorden». Hun overlater deler av sistnevnte til publikum, som sannelig ikke gjør noen dårlig jobb. Førstnevnte kunne vanskelig ha blitt sunget særlig bedre enn den blir av Kyrkjebø, som fremfører den med armene åpne, som var hun Kristusstatuen i Rio de Janeiro.

Et par svakere partier til tross: Det at Kyrkjebø avbryter sitt nokså tilbaketrukne liv én gang i året for å synge julen inn i Norge (og Sverige), er og blir en på alle måter ålreit tradisjon. Tirsdag og onsdag står Grieghallen i fødebyen Bergen for tur. Dernest Oslo Konserthus.

MORTEN STÅLE NILSEN

Her kan du lese mer om