FAVORITT: Alexandra Joner må finne seg i å være en av favorittene til VGs anmelder når Norges bidrag til den internasjonale Eurovision-finalen i Wien i mai skal kåres. Den norske finalen finner sted i Oslo Spektrum lørdag 14. mars.
FAVORITT: Alexandra Joner må finne seg i å være en av favorittene til VGs anmelder når Norges bidrag til den internasjonale Eurovision-finalen i Wien i mai skal kåres. Den norske finalen finner sted i Oslo Spektrum lørdag 14. mars. Foto:Janne Møller-Hansen,VG

VG anmelder Melodi Grand Prix-låtene

Alexandra og Ira er VGs favoritter - hør låtene her!

MUSIKK

Nå slippes låtene til finalistene i Melodi Grand Prix. VG holder en knapp på Alexandra Joner og den foreløpig mer ukjente Ira Konstantinidis som vinnerkandidater.

Publisert: Oppdatert: 25.02.15 14:08

I finalen i Oslo Spektrum 14. mars er det fire av disse låtene som går til en gullfinale og blir spilt en gang til.

Nytt av året er at Kringkastingsorkesteret (KORK) står til disposisjon for deltagerne som vil benytte seg av dem.

Melodi Grand Prix-vinneren representerer Norge i Eurovision Song Contest i Wien den 23. mai.

Hør låtene her og gi din vurdering i kommentarfeltet under saken!

Her er VGs musikkanmelder Stein Østbøs vurdering av de 11 finalistene i den norske finalen den 14. mars.

Alexandra Joner: «Cinderella»

(Tekst: Erik Smaaland og Kristoffer Tømmerbakke. Melodi: Erik Smaaland, Kristoffer Tømmerbakke og Thea Oskarsen)

Innledningen minner sterkt om Rihannas «Diamonds», og det er enda mer av den barbadiske stjernen i resten av denne låten (lytt spesifikt etter detaljer fra «Umbrella»). Tidsriktig og sprettent, men likevel lekent og voksent. I en hit-konkurranse er det ofte slik at det satses maksimalt på refrenget, men her har også selve verset en melodilinje som står seg utmerket mot brorparten av hva som blir utgitt av internasjonal pop og R & B. I Joners tilfelle skal vi ikke glemme at hennes dansebakgrunn høyst trolig vil kunne gi den visuelle helheten i en finale et ekstra løft. Her kom det jammen en favoritt tidlig.

Contrazt: «Heaven»

Tekst og melodi: Jan Lysdahl og Jacob Collin Launbjerg

Ikke helt uventet varter Contrazt opp med en svært tradisjonell dansebandlåt, spritet opp med blåsere og kor som dessverre aldri makter å gjøre det blåsere og kor bør gjøre, nemlig forvandle låten til noe enda mer sprelsk og levende. Riktignok er det en gladmelodi som definitivt kan gi Contrazt en liten slager innen egne rekker, men i dette selskapet skjer det så lite i den at jeg nok ikke kan feste hæla i taket og klappe entusiastisk i hendene. Men det hadde definitivt vært en kontrast å se Contrazt i en internasjonal Eurovision-finale …

Erlend Bratland: «Thunderstruck»

Tekst: Linnea Deb. Melodi: Joy Deb og Linnea Deb

Ja vel, er dette årets Conchita? På ingen måte; ekstravagansen kan nok ikke sammenlignes. Erlend er atskillig dypere i stemmen enn unggutten som vant Norske Talenter for syv år siden, likevel kommer ikke koloritten godt nok frem før det bombastiske refrenget som inneholder det meste av dramaet man kan forvente fra svenske låtskrivere i Melodi Grand Prix-sammenheng. Til gjengjeld sitter akkurat refrenget som ei kule, og det er som kjent ingen ulempe når man deltar i Melodi Grand Prix. Erlend er en klar outsider.

Ira Konstantinidis: «We Don't Worry»

Tekst: Ali Pirzad og Julie Bergan. Melodi: Øyvind Blikstad og Bjarte Giske

Denne falt jeg for momentant, det skal innrømmes. En helt utypisk Grand Prix-låt, riktignok, men det har gått bra med slike før, senest med nederlandske The Common Linnets' countryinfiserte «Calm After The Storm» som kom på annenplass i fjor. En usedvanlig søt og innsmigrende stemme over et stakkato akustisk gitarriff og basstromme og en melodi som umiddelbart gir deg lyst til å riste løs på stive muskler. Hjertevarm feelgood med allmektig allsangpotensial – dette kan bli årets store overraskelse!

Jenny Langlo: «Next To You»

Tekst og melodi: Jenny Langlo, Robin Mortensen Lynch og Niklas Olovson

Hvor ble det egentlig av henne etter Idolseieren i 2011? Her er iallfall Jenny Langlo tilbake i offentligheten, uten at hun har gitt slipp på Lana Del Rey-stigmaet sitt siden den gang. Hun fortsetter sitt dypdykk inn i det mørke og mystiske. Refrenget er svært og åpent med storslått dramatikk i synth-kaskadene, hele tiden «over the top»-balanserende på en måte som truer med å overdøve Jenny selv. Hennes finurlige vokalhopp i refrenget hever låten, men i sum kan den fort fremstå hakket for voldsom.

Karin Park: «Human Beings»

Tekst og melodi: Karin Park og Guy Chambers

Et sjeldent godt låtskriverpar for en norsk MGP-finale; Park som skrev Margaret Bergers fabelaktige vinnerbidrag for to år siden, samt Robbie Williams' mest meritterte låtskriverpartner. Men det er lenge siden, og selv om Karin Park forsøker å skape den samme suggererende effekten som i Bergers «I Feed You My Love» er hun egentlig aldri i nærheten av denne – den groover rett og slett for lite. Hun synger riktignok med autoritær intensitet, men låten forløses aldri.

Marie Klåpbakken: «Ta meg tilbake»

Tekst og melodi: Marie Klåpbakken, Linn Hege Sagen og Olav Tronsmoen

Finalens ene av to norskspråklige bidrag – og den eneste seriøse. Marie synger som vanlig nydelig, men denne gangen står hverken vers eller refreng klart nok frem til å hevde seg i en slik sammenheng. Alltid sympatiske Klåpbakken søker å forene tradisjon og modernitet her – en velkjent øvelse både i den norske Melodi Grand Prix og i den internasjonale Eurovision-finalen – men lykkes ikke. Til det glir ikke fela hennes sømløst nok inn i helheten, iallfall er det i så henseende et godt stykke frem til Alexander Rybaks velkjente mesterstykke i «Fairytale».

Mørland & Debrah Scarlett: «A Monster Like Me»

Tekst og melodi: Kjetil Mørland

Melankolsk pianoballade med vare strykere i bakgrunnen, anyone? Men denne er nok et stykke bak fjorårsvinneren til Carl Espen, «Silent Storm», og får gripetak først når trommene setter inn og stemmene faller sammen mot slutten av låten. Denne låten faller også inn i kategorien «ikke helt Melodi Grand Prix», men uten den samme umiddelbare interessen som andre i den norske finalen vekker.

Raylee: «Louder»

Tekst og melodi: Andreas Stone Johansson og Ricky Hanley

Det må være lov å bli skuffet over noen som imponerte mer og mer under sist høsts «Stjernekamp», men jeg klarer ikke helt å se hva vi i 2015 skal med popmusikk som i utgangspunktet var skreddersydd for Britney Spears i 1999. Selv nedover i Europa tviler jeg på at timingen er rett. Men som tilfellet er med Alexandra Joner, kan Raylee vinne både stemmer og goodwill gjennom et heftig danseshow, for arrangementet her er ikke uventet temmelig sprettent. Likevel – don't hit me, baby, one more time …

Staysmann & Lazz: «En godt stekt pizza»

Tekst og melodi: Stian Thorbjørnsen, Petter Kristiansen, Lars-Erik Blokkhus, Jesper Borgen og Magnus Clausen

For noen tar jo russetiden aldri slutt … Refrenget «Ra ra mann, ta med deg blandevann og drekk deg til møkkamann» (Plumbo-Blokkhus er da bidragsyter her, må vite!) skal altså sanke haugevis av stemmer nedover på kontinentet? Not. Selvfølgelig er jeg humørløs nå, men jeg nekter å dra til Wien i mai med denne ubetydelige imbesiliteten. Låten trykker på alle velkjente (russe) knapper for å få et animert publikum til å hoppe opp og ned, samtidig som instrumentaltemaet minner freidig mye om saksofonen i Broilers ferske hit «Wild Eyes» (som like freidig har den fra De Hofnars «Zonnestraal»). Spar meg, jeg lager heller pizza'en sjæl.

Tor & Bettan: «All Over The World»

Tekst og melodi: Tor Endresen og Are Selheim

Om det er noe som heter å gå «all in», er det definitivt det Tor og Bettan gjør her – dette er selve destillatet av Melodi Grand Prix-klisjeer! Det blir faktisk så mye at det er sjarmerende; et forenende budskap på grensen til det kleine, storslagne følelser, svulstig duett, bombastisk orkestrert, oppløftende stemning i skjæringspunktet mot gospelhymnen. Det høres egentlig ut som om denne er spesialskrevet for Eurovisions 60-årsjubileum (og det er den jo på et vis, også). Naivt og rørende, hoderystende forførende, iallfall for alle trofaste Melodi Grand Prix-klassisister – deres hjerter vil gråte over veteranenes bidrag av året. Og ringrevene synger pinadø bra, det skal de ha!

STEIN ØSTBØ

Her kan du lese mer om