UTSPJÅKET: Lady Gaga sparer som vanlig ikke på den visuelle konfekten, heller ikke på Telenor Arena i kveld. Foto: LESERBILDE Foto: ,

VG anmelder: Lady Gaga-konserten låt for låt

Nå står Lady Gaga på scenen i Telenor Arena. Her er VGs vurdering av låtene hun spiller.

Artikkelen er over fem år gammel

Er du tilstede på konserten? Send inn dine bilder her.

Sangene vurderes fortløpende av VGs anmelder Morten Ståle Nilsen.

«Artpop»

VG:s terninger viser 3 prikker

Stemningen er, for å være brutalt ærlig, verken til å ta eller føle på. Det er glissent i salen. Det hadde vært mulig å telle antallet glowsticks, om man ikke var opptatt av å beskue Lady Gaga selv, i fjærboaen til å ende dem alle. Åpningsnummeret er seigt, i overkant pompøst for sitt eget beste. Gaga åler seg mot flygelet helt ytterst på scenetungen. Dansere som ser ut som menneskelige sædceller holder på bak henne. Rigget bak trommisen ser ut som noe igloo-greier. Subsidiært noen penishoder designet av Tove Jansson.

«G.U.Y»

VG:s terninger viser 4 prikker

Har i alle fall en beat det går an å danse til. Eller som Gaga vil: «rave». Scenen kunne knapt vært mer glorete. Hun stabber rundt på ekstremhøye hæler og skriker om «Oschlooo!», støttet opp av et tjuetalls dansere.

«Donatella»

VG:s terninger viser 3 prikker

Gaga blir nesten borte i koreografien. I alle fall om man ikke følger med på videoskjermen. Låten er et møte mellom disco og harry hardrock. På tampen kommer det en instrumentalcoda med det som bare kan kalles en «hårete» gitarsolo. Danserne, i et antall upraktiske hodeplagg, overtar scenegulvet.

«Venus»

VG:s terninger viser 3 prikker

Hun dukker opp igjen, halvnaken. Vil at vi skal «feire vår kjærlighet til hverandre». Noen planter og trær som ser ut som om de er hentet fra et psykedelisk eventyr, «vokser» frem på scenen. Musikken er stampende, umelodisk. Gaga jobber for å mønstre sine «little monsters». Har vi ikke vært her før? Konfettikanonene går av (for andre gang). Det er glorete og fargerikt, og «camper than a row of tens». Gaver kastes opp fra salen. Hun takker og holder et lengre motivasjonsforedrag om å være «creative fucking free». Begynner å liste opp sine egne hits – de færreste av dem fra det siste albumet hennes. Hun høres mer enn en smule fjern ut.

«Manicure»

VG:s terninger viser 2 prikker

Ikke før har hun skrytt av sine egen slagerrekke, som en annen plateprater, før hun ber oss om å «fuck off!» dersom vi faktisk ønsker å høre dem. «This is my new show!». Så spiller hun denne glammete sjarmløsheten, som for å virkelig gni det inn. Men mer konfetti da! Og enda en harry gitarsolo.

«Just Dance»

VG:s terninger viser 4 prikker

Oj. En slager. Endog en god låt! (Hennes beste? Jeg synes det). Nå er det i alle fall «pop», dette. Men «art»? Showet så langt har gitt en lei følelse av at Gagas kjennskap til kunst begrenser seg til Warhol og Jeff Koons, samt en kunnskap om den mer outrerte delen av motebrasjen. Vel og bra, men det er dumt å love mer enn man kan holde. Gaga griper en «keytar».

«Poker Face»

VG:s terninger viser 4 prikker

Enda én av «klassikerne». Tilløp til tilfreds hopping i salen. Men fremføringen gir et kaotisk, halvkokt inntrykk.

«Telephone»

VG:s terninger viser 2 prikker

Avspises med en medley-kort fremføring, før Gaga går av scenen og vi blir begunstiget med nok en gitarsolo og enda et masete «pause»-innslag.

«Paparazzi»

VG:s terninger viser 2 prikker

Gaga kommer ut i en særdeles dustete «kreasjon». Hun ser ut som en blekksprut krysset med en zebra. Scenen eksploderer i Willy Wonka-farger. Men selve låten rekker ikke å gjøre noe inntrykk.

«Do What U Want»

VG:s terninger viser 3 prikker

Hun blir heist opp på en svært Jeff Koons-aktig «trone» i dette, dette beste kuttet fra «Artpop»-albumet. Blekksprutkostymet er redusert til en mer fornuftig leotard. Men låten er over før den kommer i gang, lite annet enn et langt refreng og en langhalmete teatral pianoballadeavslutning.

«Dope»

VG:s terninger viser 2 prikker

Hun setter seg bak flygelet og snakker til oss med barnetimestemme om «at vi kan bli hva vi vil». Spiller denne weltschmertzballaden, som virkelig får frem sceneskolejentungen i henne. Fremføringen har ingen oppdrift, hun haler og drar i tempoet mer enn den beskjedne melodien kan tåle. Men synge kan hun, når hun dropper amatørteatertaktene.

«You And I»

VG:s terninger viser 4 prikker

Hun slipper løs sin (betydelige) indre Elton John i de countrysoulaktige versene og det gospelrockende refrenget. Bandet er tilbake på scenen, og sørger for at Gagas intense forbrødringsforsøk vis á vis publikum ikke får anledning til å ødelegge selve sangen. Det er streit, pompøs «1970-tallsrock», og en vellykket søknad om å bli opptatt i musikalbransjen dersom popeventyret ikke skulle vare. I overkant bombastisk avslutning, dog. Freddie Mercury ville forlengst ha gjort seg ferdig, og hastet videre til neste nummer.

«Born This Way»

VG:s terninger viser 2 prikker

Alene bak pianoet igjen. Nok et langtekkelig foredrag om «reisen» hennes innleder denne overdramatiske flygelballadeutgaven. Altså, det er et et utmerket budskap i denne sangen: «Vær den du er». Og jeg har sans for Gagas utrettelige innsats for å knytte tette bånd til publikummet sitt. Men må hun stoppe den gang på gang underveis? Det blir jo ikke musikk av dette her.

«Judas»

VG:s terninger viser 3 prikker

S&M-estetikk tar over scnenen i «Jewels N’Drugs»-pauseinnslaget. Dansere i lakk og lær, veivende på noen mistenkelig dildolignende ballonger. Hun synger begynnelsen av «The Edge Of Glory» sittende på huk i mørket, men den avløses straks av den tiltalende absurde «Judas». Den er god arenapop, men igjen: Får den egentlig noen ny eller annen mening i denne innpakningen? Svaret er nei.

«Sexxx Dreams»

VG:s terninger viser 3 prikker

En superkort tur innom «Aura», hvorpå Gaga blir så utmattet at hun havner på gulvet. Noen kaster et brev, et lite kosedyr og en T-skjorte laget av et norsk flagg opp på scenen. Hun ikler seg skjorten, og leser opp brevet, som er ganske rørende. Hun finner de to forfatterne i «the golden circle» helt foran scenen, og ber dem backstage etter showet. «Sexxx Dreams» er en sånn passe ålreit komposisjon – et lovende refreng som kastes bort i vers som aldri pirrer.

SLITER: Lady Gaga har problemer med å overbevise VGs anmelder denne kvelden. Ingen av låtene har fått mer enn terningkast 4. Foto: LESERBILDE Foto: ,

«Mary Jane Holland»

VG:s terninger viser 3 prikker

Et av de mer odde innslagene på «Artpop» blir ganske effektiv på scenen, komplett med striptease og kjøkkenstoldans á la Liza Minnelli i «Cabaret». Vi hører den praktisk talt to ganger. Ekkoet slår voldsomt i kortveggen i det halvfulle lokalet.

«Alejandro»

VG:s terninger viser 3 prikker

En rablende Gaga blir båret på skuldrene til en kraftkar ut på scenetungen for denne, hennes helt egen «La Isla Bonita». Hun blir stående og headbange, og innleder neste nummer med mer snikskryt om hvor unik hun er, og hva alt dette har «kostet» henne. Lady, please. Det holder nå.

«Bad Romance»

VG:s terninger viser 4 prikker

Hun kaster den grønne parykken og ikler seg et marerittaktig psykedelisk «Alice i eventyrland»/Pippi Langstrømpe-kostyme. Danserne vanner henne under klesbyttet, som var hun en bokser i pausen. Det er en god, tydelig låt, og den avspises ikke. Også dansingen fungerer: En «Tusen og én natt»-duftende utgave av «the twist». Som Boney M. på en god dag.

«Applause»

VG:s terninger viser 4 prikker

Gaga summerer opp Prosjekt «Artpop» i foredraget som innleder denne. «Artpop» handler om «farger og harde elektroniske beats», sier hun. Javel. Låten hadde trolig blitt en giganthit for tre-fire år siden, da verden ikke kunne få nok henne. Refrenget er godt nok til å forsvare sin plass så sent i settet.

«Swine»

VG:s terninger viser 2 prikker

Hun beholder den psykedeliske sukkerspinn-dreadlockparykken hun har på hodet, men stripper ned til trusa og begynner å lage griselyder. Alle på scenen jobber på spreng for å gjøre dette til den store dayglo-raven Gaga så gjerne vil sette i stand for oss. Ja, selv konfettikanonene kommer til heder og verdighet igjen, etter en overraskende lang pause. Men det er en ikke-låt, og når lysene brått slås av råder det en avmålt forvirring i salen. Mange går mot utgangene.

«Gypsy»

VG:s terninger viser 3 prikker

Lang pause før første og siste ekstranummer, og mange «små monstre» har allerede forlatt salen når Gaga omsider kommer tilbake. Hva mer foruroligende er: Ytterligere publikummere fortsetter å gå etter at hun viser seg igjen, i en spraglende hvit balkjole med et enormt etterslep, og en strøken plantinablond parykk på hodet. «Gypsy» begynner som en bevrende Stevie Nicks-ballade, og runder av som en «powerballade» fra 1980-tallet. Hun ber oss huske denne stunden – «da vi snakket om kjærlighet og kunst». Ah! Er det DET vi har gjort!

Mer om

  1. Musikkanmeldelse
  2. Lady Gaga

Flere artikler

  1. Konsertanmeldelse: Lady Gaga

  2. Glissent på Lady Gaga-konsert

  3. Beyonce arrangerte frieri for sine danserne

  4. Justin Bieber-konserten låt for låt

  5. Adele-mors arena

  6. Konsertanmeldelse: Kate Bush

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder