COVRES: Taylor Swift. Foto: AFP Foto: ,

Plateanmeldelse: Ryan Adams – «1989»

«1989» er kommet for å bli.

Artikkelen er over fire år gammel

ALBUM: COUNTRYROCK

Ryan Adams

«1989»

(Pax-Am/Sony)

VG:s terninger viser 4 prikker

To av de verste tingene populærkulturen kan by på:

1. Den ironiske coverversjonen, gjerne signert «indieband» som vil være «smarte» og nedlatende, men driter seg ut uten å forstå det selv. Som representert ved skotske Travis’, om noen mot formodning husker dem, og den «helsprø» gitarbandversjonen deres av Britney Spears’ «Baby, One More Time». Hahaha. Hohoho. Hihihi. Ja, særlig. Dustemikler.

Les også: Taylor Swift i heftig rumpekrangel

2. Dekonstruksjonen. Gjerne fremført på kun akustisk gitar eller piano, som oftest i seig balladeform, av artister så pretensiøse at de tror de skal «avdekke» noe i låten som vedkommende som faktisk skrev den liksom ikke «visste var der». Også kjent som «pompøs frekkhet».

Foto: ,

En av de herligste tingene popkulturen pleide å by på:

Kontemporære tolkninger av dagsferske originaler – tenk The Byrds’ og Jimi Hendrix’ utgaver av Bob Dylans sanger, for eksempel. Eller den samme Hendrix som øvde inn «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» bare et par dager etter at verden hadde hørt den for første gang.

Husker du? Taylor Swift saksøker gitarlæreren sin

Dette var en utbredt kunst på sekstitallet spesielt, og døde i stor grad ut da det å «skrive selv» og «skrive personlig» ble popmusikkens ett og alt med «singer/songwriter»-bølgen tidlig på syttitallet. Den savnes.

Herlig ting ved Ryan Adams’ «1989» – som altså består av hans egne utgaver av alle de 13 sangene på den konvensjonelle versjonen av Taylor Swifts «1989» (i rekkefølge):

Den er overhodet ikke belemret med ironi eller besserwisserdistanse. Adams, som selv var det største siden ferdig oppskåret brød i noen korte år på slutten av nittitallet, gjenkjenner låtskrivermesterskap når han hører det, og har korrekt identifisert Taylor Swift som vår tids Bruce Springsteen: En populistisk, melodiøs og svært kvalitetsbevisst poprocker med ordet i sin makt og en helt sjeldent tett tilknytning til publikumet sitt.

Hvem? Hater hip hop, elsker Taylor Swift

Mindre herlig ting ved Ryan Adams «1989»:

COVRER: Ryan Adams. Foto: GETTY Foto: ,

Han henfaller for ofte til nettopp dekonstruksjonen, eller i alle fall en litt spak sutring.

Hans «1989» er, i likhet med Swifts egen, topptung: Uforholdsmessig mange av de beste låtene og største overraskelsene kommer innledningsvis. Akkurat slik fjorårets «1989» renner en smule tom for melodipiff mot slutten, blir det mange halvinteressante midtempo-halvballader i andre halvdel av Adams’ bearbeidelse også.

Kåring: Taylor Swift lagde årets beste plate

Strekningen «Shake It Off» (sang seks) til «Clean» (tretten) er overveiende grå. Det er som sagt ikke bare Adams’ skyld: Undertegnede holder Swift for å være sin generasjons i særklasse største låtskriverbegavelse, men det er ingen tvil om at hun forholder seg til en håndfull maler, og at sangene hennes kan bli likelydende i lengden (de eneste reelle forskjellene mellom «1989», «popalbumet» hennes, og alle de andre, ligger i produksjonen).

Verst går det utover «I Wish I Would», som hos Swift er ikledd en effektivt fargesprakende produksjon som står i kontrast til en såre teksten. I Adams’ verden er den – gjett tre ganger – en hjerteknust midtempo-ballade drevet på akustisk gitar.

Det er ikke overraskende nok. Og det er ikke stort han kan gjøre med «Shake It Off» og «Bad Blood», «1989»s mest barnslige sanger, annet enn å kle av dem og håpe på det beste.

Men! I godt og vel 15 minutter, sånn samlet sett, er «1989» den beste typen hatten av-gest.

Det gjelder «Welcome To New York», som er veldig Springsteen-aktig. Det gjelder den punkete utgaven av albumets aller beste refreng, «Style».

Det gjelder den powerpop’ete «All You Had To Do Was Stay». Og det gjelder i høyeste grad «Out Of The Woods», som Adams transformerer til en grasiøs, valseaktig countrysang. Nydelig.

Viktigst er det egentlig at dette i det hele tatt skjer, og at det blir gjort av noen som har hjertet på riktig plass. Stort bedre hyllest kunne ikke Taylor Swifts tredje beste album fått.

BESTE LÅT: «Out Of The Woods»

MORTEN STÅLE NILSEN

Les også

  1. Taylor Swift kan kuppe ny MTV-galla

    Taylor Swift (25) setter rekord igjen - denne gangen med antall vinnersjanser under MTV Europe Music Awards.
  2. Taylor Swift øverst på Instagram-tronen

    Nå har popdronningen danket ut Kim Kardashian og Beyoncé.
  3. Taylor Swift sang duett med «Friends»-Phoebe

    Da Taylor Swift (25) holdt konsert i Los Angeles denne uken, fikk hun en helt spesiell gjest på scenen.
  4. Taylor Swift dediserte sang til gudsønnen

    Jaime Kings sønn forandret tankesettet til Taylor Swift (25).
  5. Miley Cyrus hardt ut mot Taylor Swift

    Miley Cyrus (22) forstår ikke hvorfor hun er et dårligere forbilde enn  Taylor Swift (25).
  6. Les hvordan Taylor Swift trøster den triste jenta

    «Jeg trenger at du vet hvor viktig du er», skriver Taylor Swift (25) til en fan som følte seg ensom.
  7. Taylor Swift åpner opp om kjendisvennskap

    Artisten (25) setter vennskapet til kjendisvenninne foran dating.
  8. Taylor Swift: – Jeg er BESATT av Nico & Vinz

    De norske stjerneskuddene i Nico & Vinz gjesteopptrådte…
  9. Minaj og Swift i Twitter-oppgjør

    De to artistene Nicki Minaj (32) og Taylor Swift (25) i oppgjør etter at Minaj ble snytt for nominasjon.
  10. Calvin Harris: – Taylor gjør meg lykkelig

    Kanskje slipper Calvin Harris å få en Swift-sang basert på seg.
  11. Fotograf mener Taylor Swift kaster stein i glasshus

    Fotografen Jason Sheldon mener superstjernen må rydde opp i egne krav etter Apple-kritikken.
  12. Kjæresten roser Taylor Swift på Twitter

    DJ-en Calvin Harris er mektig imponert over at kjæresten, artisten Taylor Swift, fikk strømmetjenesten Apple Music til…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder