Albumanmeldelse Trond Svendsen & Tuxedo «Smalltown Stories»: Dressmex

Mørkt og regntungt fra Brumunddal, Texas.

ALBUM: Americana
Trond Svendsen & Tuxedos
«Smalltown Stories»
(Rootsy)

Lite kontroversiell påstand: Det finnes ingen norskere sjangere enn Americana. Denne hybriden av blant annet country, gospel og bluegrass, som med mer enn et anslag av melankoli hyller bruer, veier, elver og generelt tilværelsen utendørs.

Ofte opplevd fra innsiden av et bilvindu. Men også i små og mellomstore stuer, der sjangeren nå lever i sin egen hastighet på hjemmekonserter. En livedimensjon som går utenpå det tradisjonelle bookingsystemet, og fører internasjonale artister fram til en stor og voksende fanskare.
Grunnlaget er derfor godt for Trond Svendsen. Han er av disse geniale «late bloomers» som skrev for en tilfeldig mappe på laptopskrivebordet i årevis. Før han ble «oppdaget», ironisk nok via YouTube.

Sammen med en utpreget god gjeng musikere - som altså er Smokingen i bakgrunnen her, dundret krimjournalisten i Hamar Arbeiderblad til med et nydelig stykke americana fra selveste Brumunddal i 2017.

To år senere høres han enda sterkere ut i sin sjangertro.

Vokalen strekker seg lenger opp samme oppgang som Paal Flaata (Midnight Choir) og Trond Andreassen (Ricochets), med en vennlig klang som kler den melankolske bunnen.

Produksjonen, gjennomført av bandet selv, søker et bredere landskap. Nesten tex/mex i starten, der de legger seg mistenkelig omfavnende nær ørken noir-septetten Calexico i trompetene. (Som for øvrig kom med et nydelig og lavmælt album sammen med Iron & Wine i forrige uke.)

Låtene til Svendsen og Tuxedo har fremdeles et anstrøk av noe fordums, både tematisk - men også i at flere av melodiene kan minne om noe om kjent man ikke klarer å koble. Her legger refrenget på «Drive In The Rain» seg mot noe som mer enn minner om Bjørn Eidsvåg og Elvira Nikolaisens duett «Floden» (2006). Svendsen lar derimot de tekstlige elvebildene ligge til senere. Selv om den selvsagt kommer her også.

Historiene han forteller er sjangertro om arbeid og bil. Gjerne med det norske anstrøket av repetitiv driving gjennom gater det ikke har skjedd mye i, og heller ikke kommer til å skje særlig mye i. Men også om arbeidsplasser som forsvinner og ikke akkurat innestengte fridager («Nobody Works On Fridays Anymore»).

De samme grepene som Bruce Springsteen strekker seg mot i sine herreportretter på nylige «Western Stars». Men livsleden til Svendsen ligger dypere.

Debuten «Palomino Motel» må kunne sies å være noen knepp mer umiddelbar. Men i motsetning til den framstår «Smalltown Stories» mer og mer som et i overordentlig ekte beskrevet tidsbilde fra en bygd som kunne vært hvor som helst.

Selv om forsidebildet er tatt av artisten selv, på en bensinstasjon på Skarnes.
BESTE LÅT: «This is What We Do»