JØRNS STORE KVELD: Jørn Hoel er hovedperson i kveldens «Hver gang vi møtes».
JØRNS STORE KVELD: Jørn Hoel er hovedperson i kveldens «Hver gang vi møtes». Foto: TV 2 ,

VG anmelder «Hver gang vi møtes» – låt for låt

MUSIKK

Lørdag var det Tromsø-artist Jørn Hoel sin tur til å bli hyllet med versjoner av hans egne sanger på «Hver gang vi møtes».

Publisert: Oppdatert: 20.02.16 22:06

Henning Kvitnes – Ei hand å holde i

Henning forlater ikke Tom Petty-sporet han trives så godt i. Verset ligger en smule for lavt for stemmen hans, men du verden som den fremdeles vibrerer varme fra den i refrenget. Som alltid bunnsolid, men aldri oppsiktsvekkende original tolkning av Henning. Grinete er det uansett ikke rom for å bli!

Ravi – Det e sant

Som vanlig balanserer Ravi hårfint på grensen mellom humor og alvor. Kul a cappella-åpning og like kul halvfunky hiphop-rytme i verset, mens refrenget beholder noe av originalens tangoflørtende takter. Men Ravis humoristiske grep om denne låten tar litt tekstbrodd vekk fra alvoret som ligger i utgangspunktet hos Jørn Hoel.

Les også: Ravi ble kalt «dverg» og «klyse» – og svarte hetseren

Wenche Myhre – Har en drøm

Endelig blomstrer Wenche, med en låt som virker som om den er skreddersydd for henne. Versjonen hennes fremstår mer sakral enn originalen, med flotte strykere, innledende orgel og tilnærmet ABBA-arrangement i refrenget. Wenche synger aldeles nydelig, og endelig i et toneleie som hun åpenbart er fortrolig med gjennom hele sangen. Takk, Wenche!

Unni Wilhelmsen – Elsk mæ sakte

Atskillig raskere enn originalen og med et herlig folkemusikalsk driv. At Unni synger vakkert, har vi sett og hørt gjennom hele denne sesongen, men her skaper hun faktisk en helt ny låt. Versjonen hennes bygger seg sakte opp mot et klimaks – hvilket strengt tatt er hva store deler av denne sangen faktisk handler om også….

Har du lest? Unni Wilhelmsen og den nye kjæresten: – Vi har fått en sjanse til

Admiral P – Papa Stone

Rå blues blir (selvfølgelig) hjertevarm reggae i hendene på en sjeldent tent admiral – denne gangen spurter snakketøyet i et tempo som resten av kroppen nærmest har problemer med å holde tritt med. Men han beholder blåsuget i refrenget og gjør denne seige blueslåta enda mer catchy enn den er i utgangspunktet.

Eva Weel Skram – Lost In The Tango

Jøss, James Bond møter Kaizers Orchestra med Lana Del Rey bak mikrofonen, anyone? Høydramatisk versjon der Eva går inn i rollen som femme fatale med innlevelse total. Sangprestasjonen er uten sidestykke kveldens sterkeste, innlevelsen også. Er det lov å ha denne som favorittversjon fremfor originalen? Tror det er innafor!

Her kan du lese mer om