Låtanmeldelse Gulla - «Store jenter gråter ikke»: Ingen grunn til å grine

Ulrikke Falchs platedebut gir bestevenninnen det fortjente rampelyset.

VG:s terninger viser 4 prikker

LÅT: «Store jenter gråter ikke»
Gulla med Ulrikke Falch
(Gulla)

Gulla, eller Gulla Martine Lie Nordmoen som hun egentlig heter, vil nok for de fleste være en ganske ukjent stemme.

«Søsteren min», andrealbumet hennes, ble mer eller mindre umerkelig sluppet sist fredag. Et album som består av låter om å være sterk som «Pippi» og alltid støtte hverandre, uansett - som i tittelåten. Like aktuell som den passe insisterende debuten av fjoråret. Selv om albumet allerede har fått litt oppmerksomhet for «jeg løfter deg opp igjen»-låten «Håp», kan man ikke akkurat skryte på seg enorme strømmetall.

Det kan fort forandre seg.

På albumavslutteren har Drøbak-rapperen fått med seg bestevennen Ulrikke Falch (som for alltid vil være tilknyttet prefikset «Skam»).

Sammen gjør de ikke albumets sterkeste låt. Den honnøren står fremdeles, i disse ører, tittellåten for. Men det er denne låten som kan få både den og resten fram i offentlighetens monitor. Sammen med produsent Vegar «Soulbase» Dahl har venninnene gjort «Store jenter gråter ikke» til en nedpå og reflektert sak, med mer dybde enn det noe enkle ordspillet tittelen antyder.

Gulla har en evne til å pushe vokalen sin mot et slags vordende bristepunkt. Her gjør hun det så man nesten får klump i halsen. Og bidrar til en unik melankolsk bunn i fraseringen. Falch sliter litt med å få fram teksten like tydelig, og har på ingen like mye fylde. Hvilket hun kompenserer for med å synge klokkeklart, og mye mer stødig enn da hun ble sangintervjuet på P3-morgen tidligere i høst. Som vel er omtrent den eneste gangen hun har sunget offentlig tidligere.

Uten at vi skal tenke så mye på det.

Teksten lugger kanskje litt, spesielt som ren tekst. Helheten har noe reflektert og varsomt ekte over seg. På besynderlig vis en slags kjappere versjon av Cezinandos «Håper du har plass», der tempoet gjør at spørsmålene ikke forblir ubesvart. Der vokalen ikke ber om hjelp, men backer og støtter. Det forsiktige, nesten evigvarende refrenget er noe Julie Amdam fint kunne tatt med i ekstrasesong av «Skam», og på den måten løftet låten til enda sterkere og mer bevegende kontekst.

Den viser et håndlag som ikke nødvendigvis kommer til å ende som en enorm hit som vil prege landet gjennom jula og over i det neste året. Men det er en låt som i alle fall vil trekke mye mer publikum til Gulla. Her kommer man for Ulrikke Falch, og blir ved for resten.

I så måte er det absolutt ingen som trenger å felle tårer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder