POP-IKON: Ariana Grande, her i Los Angeles i fjor. Hun har gitt pressen fotoforbud i Oslo, derfor arkivbilde. Foto: Chris Pizzello / AP

Konsertanmeldelse: Ariana Grande på Telenor Arena: Passe Grande

Trygg, trivelig og litt tannløs forestilling fra verdens største popidol.

VG:s terninger viser 4 prikker

Tida flyr. Det har gått to og et halvt år siden Ariana Grande – med varierende hell – sto på nøyaktig samme scene i betongklossen utenfor Oslo. Betydelige ting må sies å ha skjedd i livet hennes siden da.

På et personlig plan: Et særlig grotesk terrorangrep på en arena i Manchester kun dager etter konserten i Norge. Overdosedødsfallet til ekskjæresten Mac Miller. Et svært veldokumentert og uryddig brudd med komikerkjæresten Pete Davidson. Hjerteskjærende tunge ting, i all hovedsak.

Som artist og megastjerne har imidlertid 26-åringen for alvor slått ut vingene. Fjerdealbumet «Sweetener» og påfølgende «Thank U, Next» lydla ikke bare 2018 med like deler smart og uimotståelig r & b-pop – de sprengte i tillegg hitlistekorder og pulveriserte enhver tvil om hvem som var verdens største popartist i fjor.

Det er naturlig nok låter fra disse to platene som dominerer kveldens settliste – og skubber forventningene mot arenataket.

Våren 2017 var det særlig to faktorer som jobbet mot Grande, om minnet fungerer som det skal – tidvis søplete lyd, og et sporadisk fravær av menneskelighet bak perfekt oppsyn og stemme.

A capella-snutten «Raindrops (An Angel Cried)» innleder ballet i en Telenor Arena som oppleves uvant intim for anledningen. Scenen er utstyrt med en catwalk som snor seg gjennom den fremre del av publikum, og har for øvrig et elegant, effektivt sci-fi-preg og plenty boltreplass for Ariana og danserne.

«God Is A Woman» vekker naturligvis begeistring, men kommer i en noe kavete tapning – komplett med sedvanlig overivrig leietrommis – mens påfølgende «Bad Idea» oppleves strammere og mer fokusert. Men det må en sjarmøretappe ut på scenearmene under «Break Up With Your Girlfriend, I’m Bored» til for virkelig å tenne salen.

les også

Ekstra Bladet om Ariana Grande-konsert: «Kjønnsløs lolita»

Drømske «R.E.M.» er direkte nydelig, og «Be Alright» er fortsatt morsom nok til å stå rygg mot det rygg med det nye materialet. Reggaeflørten «Side To Side» er mer baktung, men treffer, den også – i det minste som en oppvarming til en gjennomkoreografert, nesten filmatisk «7 Rings».

Lyden er god denne kvelden, og den digre globusen som henger over scenen brukes på kreativt og ofte vakkert vis. Likevel føles det tidvis som noe mangler.

Det finnes i sannhetens navn atskillig mer spennende scenepersonligheter i denne øverste popdivisjonen enn Ari. At hun byr så lite på seg selv, får selv knallåter som «Fake Smile» og «Make Up» til å fremstå som kompetente, men småkjedelige pliktløp fra en artist på jobb.

les også

Frekk buksefleip like før Oslo-konserten

Etter et medley-strekk er flotte «NASA» er velkomment avbrekk. Og romantiske «Tatooed Heart» er en påminnelse om at vår kvinne befinner seg blant verdens fremste nålevende vokalister. I den andre enden av skalaen finner vi «The Light is Coming», der antallet vokalspor på boks reduserer Grande til en biperson i sitt eget show.

Balladen «Dangerous Woman», dansepop-eposet «Break Free» og «No Tears Left To Cry» er imidlertid alle sterke og sikre kort – og bereder grunnen fint for «Thank U Next», hennes soleklart sterkeste låt, som avslutter seansen vakkert og verdig.

Verdig, ja, og dønn solid – i likhet med konserten som helhet. Å skulle trekke for noe teknisk her føles ikke bare surmulende, men direkte misvisende.

Så var det denne gåsehuden, da. Den kunne godt meldt seg med noe større hyppighet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder