SKREDDERSYDD: - Hovedprodusenten har gitt Madcon et ferniss av hard klubb-pop som virker skreddersydd for at gutta kan invadere europeiske klubber til vinteren, mener VGs anmelder. Foto: Jan Petter Lynau
SKREDDERSYDD: - Hovedprodusenten har gitt Madcon et ferniss av hard klubb-pop som virker skreddersydd for at gutta kan invadere europeiske klubber til vinteren, mener VGs anmelder. Foto: Jan Petter Lynau

Madcon: «Contraband»

Madcon: «Contraband»

MUSIKK

(Cosmos)

Publisert: Oppdatert: 07.06.14 10:47

(I salg neste mandag)

Legger igjen sjelen i VIP-køen.

For det er ikke bare soulen som er borte siden sist hos Madcon - den deilige retro-følelsen er helt erstattet av oppdatert klubblyd. Også Tshawe og Yosef selv forsvinner i for stor grad i den kjølige, overfladiske støyen fra hipster-klubben de er på vei inn i. «Contraband» er en plate som handler mer om produksjon enn Madcon.

Den vender heller ikke tilbake til norske duettpartnere, selv om både StarGate, Element og Nasty Kutt bidrar på produksjonssiden. Nå skal Madcon selges med amerikanske superstjerner som Ne-Yo og Ludacris. Og det skal festes, hardt. Platens to innledende party-spor avløses av et evig damemas, mens det bøttes champagne og Conjure - konjakken som Ludacris har sitt eget merke av, for øvrig skapt i samarbeid med norske Kim Birkedal Hartmann.

Men moroa virker ikke like naturlig lenger, snarere litt anstrengt i forhold til løssluppenheten og overskuddet det norske OutKast har vist tidligere. «We've been working hard, we're gonna party even harder», synger Tshawe og Yosef i åpningen «Outrun The Sun», og det er jo sant. For det har de vitterlig fortjent. Hvorfor overlater de da festen til andre?

Hovedprodusenten, danske Jonas Jeberg, har gitt Madcon et ferniss av hard klubb-pop som virker skreddersydd for at gutta kan invadere europeiske klubber til vinteren. Hiphop'en er helt borte, men eurodancen har heldigvis heller ikke fått altfor sterk innflytelse, og selv om de stadig repeterende refrengvendingene tidvis er deilig klebrige, kommer Madcons tidligere så tydelige personlighet i skyggen av en spesialbestilt produksjon på grensen til det kalkulerte.

Men den mørke pulsen i Eurovision-hit'en «Glow» fungerer fortsatt som en kule, for den har noe som resten av platen mangler - dybde. Sammen med StarGates rørende enkle «Do What You Do» (med Ne-Yo) er «Glow» klart det beste sporet her. Og den var opprinnelig et pauseinnslag...

BESTE LÅT: «Glow»

STEIN ØSTBØ

Her kan du lese mer om