IKKE OVERBEVIST: Låtene til ISÁK er strengt tatt behagelige å lytte til. Men foreløpig er det langt mellom de virkelige minneverdige øyeblikkene, mener VGs anmelder. Foto: Alier Ajak Wuoi

Konsertanmeldelse Bylarm: ISÁK, Rockefeller – Stjerneslaps

Ella og hennes to våpendragere treffer ikke helt på Bylarm

3 av 6

En ikke altfor kontroversiell spådom: Ella Marie Hætta Isaksen kommer til å prege norsk musikkliv i uoverskuelig fremtid.

At Tana-sangeren sto fram som en både interessant og på mange vis ferdigstøpt artist under fjorårets ofte fjasete sesong av Stjernekamp, som hun vant i en alder av 20, er et fint bevis på at man kan bryte den kollektive lydmuren på de (vid) underligste vis.

les også

Ella Marie (20) vant «Stjernekamp»: – Vi trenger å åpne folks øyne

Dette er et hverdagsmirakel man kan og bør sette pris på.

Med bandet ISÁK skal hun feste grepet ytterligere, med kjølig og elegant elektronika og synthpop – og et distinkt samisk preg. I forkant av konserten knytter det seg en viss spenning til om dette blir for storslått og langt ut på viddene – bokstavelig talt, for en gangs skyld – for den gjengse bylarmer.

Dessverre er problemet det motsatte. Trioen bruker lang tid på å etablere noen egen identitet i løpet av sine tilmålte minutter på Rockefeller. Musikken veksler mellom det kompetente, det populistiske og det etno-banale. Det mektige uteblir, og Hætta Isaksen glitrer først som vokalist når hun får synge tilnærmet capella over halvveis ut i konserten.

Låtene til ISÁK er strengt tatt behagelige å lytte til. Men foreløpig er det langt mellom de virkelige minneverdige øyeblikkene. Folk begynner til alt overmål å skravle under konserten, og de som hører etter blir i liten grad belønnet.

Synd, for det fins et betydelig potensial klemt innimellom kriker og kroker av dette ordinære uttrykket.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder