NRK kan få Eurovision-kostnader på en kvart milliard

TORINO (VG) Dersom Subwoolfer vinner Eurovision-finalen lørdag, kan det bli svindyrt for neste års arrangør NRK.

Tall som VG har innhentet fra sist gang Norge arrangerte en Eurovision-finale - i 2010, etter at Alexander Rybak vant året før - viser at NRK den gangen hadde kostnader på 200 millioner kroner, hvilket utgjør 250 millioner 2021-kroner.

Og det er ingen grunn til å tro at det har blitt rimeligere å arrangere Eurovision-sirkuset tretten år etter forrige gang, tvert om.

– Det er riktige tall fra 2010, da kostet det 200 millioner, med 70 millioner i inntekter, det vil si 130 millioner i kostnad for NRK, bemerker fungerende redaktør i NRK Underholdning, Christina Rezk Resar og legger til at det foreløpig ikke har vært noen diskusjoner om kostnadsrammen for en eventuell finale i Norge neste år.

– Vi er alltid med for å vinne - og vinner vi, så vil NRK sette av penger til å arrangere finalen. Hvordan dette finansieres, får vi i så fall komme tilbake til, sier hun.

Samtidig understreker hun verdien av å være med på Eurovision-sirkuset, noe NRK i 2010 betalte 4 millioner kroner i avgift til moderorganisasjonen EBU for å være med på.

– Eurovision Song Contest er verdens største musikkshow med opp mot 200 millioner seere som samler seg foran TV skjermene på lørdag, så klart vi skal være med på det! I disse dager er det vel kanskje viktigere enn noensinne å samle folk i Europa, mener Christina Rezk Resar.

I løpet av Eurovision-uka i Torino har det samtidig dukket opp en debatt om hva som skjer dersom storfavoritten Ukraina går av med seieren, og hvorvidt krigen mot okkupasjonsmakten Russland gjør at de dermed ikke er i stand til å arrangere Eurovision 2023.

Den andre storfavoritten i Torino, Sverige, har ifølge Aftonbladet allerede vært i kontakt med den ukrainske ambassaden i Sverige for å diskutere et mulig samarbeid.

– Vi vil at Ukraina skal vite at de er velkommen til å arrangere konkurransen i Stockholm om det skulle behøves, uttalte byens finansbyråd, Anna König Jerlmyr til Aftonbladet denne uka.

Aftonbladets Eurovision-ekspert, Tobbe Ek, er imidlertid i tvil om Sveriges Television (SVT) ønsker å ta på seg oppgaven, med mindre Sverige faktisk vinner lørdag, men han har fått med seg spekulasjonene om hvem som vil ta på seg neste års arrangement om Ukraina vinner og ikke kan arrangere.

– Det spekuleres fra flere hold, og hvis man skal resonnere litt historisk, så pleier man å henvende seg først til Big Five-landene (de som bidrar mest til EBU; Storbritannia, Spania, Italia, Frankrike og Tyskland, red.anm.) – hvem av dem kan tenke seg å arrangere, er det noen som vil? I så fall tror jeg at de håper på Tyskland som har fersk erfaring med arrangementet, men jeg tror også at BBC i Storbritannia er sugen på å gjøre det, sier Ek, som også har en annen teori.

– Polen har tatt imot mange ukrainske flyktninger, samtidig som de nylig har arrangert Junior Eurovision Song Contest, så det kan tenkes at ukrainsk tv henvender seg til Polen og ber dem gjøre det, sier Ek.

En lignende problemstilling dukket opp da Australia gjorde sin inntreden i Eurovision i 2015. Året etter var de blant de største favorittene (de endte på andreplass), og det ble tidlig klart at Tyskland ville få arrangementet dersom Australia vant.

EBU sentralt i Geneve opplyser til VG i en epost at dette ikke er en problemstilling som man vil ta fatt i før årets arrangement er over.

– Vi diskuterer alle behov og ansvarsområder som er involvert i å være vertskap for konkurransen i ukene og månedene etter arrangementet. Slik blir det i år også, heter det fra EBU.

Heller ikke NRK har foreløpig reflektert over muligheten for eventuelt å overta Eurovision hvis Ukraina vinner, men sier fra seg neste års arrangement.

– Det er jo en større beslutning som må tas av Kringkastingssjefen, i samråd med Kulturdepartementet, så den runden får vi heller ta hvis så skjer, sier Christina Rezk Resar.