ROLLING STONES I NORGE: Ron Wood, Mick Jagger og Keith Richards full sving under konserten i Telenor Arena i mai i fjor..

ROLLING STONES I NORGE: Ron Wood, Mick Jagger og Keith Richards full sving under konserten i Telenor Arena i mai i fjor.. Foto:Trond Solberg,VG

«(I Can't Get No) Satisfaction»: Stones-låta som forandret rocken fyller 50 år i dag

Kan bli den siste Rolling Stones fremførte på norsk jord

I dag, lørdag 6 juni, er det nøyaktig 50 år siden den legendariske Rolling Stones-låten «(I Can't Get No) Satisfaction» ble sluppet.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Låten, som Keith Richards delvis skrev i halvsøvne, skulle vise seg å få en stor betydning for rockens utvikling.

Ifølge People Magazine, som skriver om sangens 50 års jubileum i dag, fikk «(I Can't Get No) Satisfaction» en avgjørende betydning for rockens utvikling.

Blant annet fordi Keith Richards har sagt at det aldri var i hans tanker at sangens legendariske gitarriff var ment å bli spilt på gitar – den var tvert imot skrevet for blåserekkene. Han har også sagt at Otis Reddings versjon, er hans favoritt coverversjon av en Rolling Stones-låt.

Les også: Richards: – Mick Jagger var uutholdelig

På nettstedet americansongwriter.com fortelles historien om hvordan «(I Can't Get No) Satisfaction» faktisk ble til våren 1965. Noen uker før Roilling Stones skulle legge ut på sin tredje USA-turne, våknet Keith Richard om morgenen og oppdaget at kassettspilleren hans hadde gått bananas i løpet av natten og kassettbåndet lå i en stor krøll. Etter hvert klarte han å få båndet på plass igjen – og spilte av innholdet.

– Våknet opp med melodi

MANGE NORGES-BESØK: Rolling Stones har hold flere konserter i Norge opp gjennom årene. Her en betydelig mindre gråhåret Keith Richards på Valle Hovin i 1990. Foto:Nina Eirin Rangøy,VG

Et kort gitarriff dundret ut av høyttalerne, etterfulgt av noen enkle akkorder og et like enkelt refreng fremført med en svært søvndrukken stemme: «I Can't Get No Satisfaction». Dette ble gjentatt flere ganger. Så ble det helt stille på båndet, før tydelige snorkelyder kunne høres gjennom nesten 40 minutter.

– Keith Richards hadde åpenbart våknet opp med en melodi han ikke kunne få ut av hodet, spilt den inn på bånd med akustisk gitar og sovnet igjen, skriver American Song Writer.

Men som så mange av Rolling Stones klassikere, var også det ferdige resultatet av «(I Can't Get No) Satisfaction», en følge av et tett samarbeid mellom Richards og Mick Jagger. På sin måte satte han sitt tydelige preg både på teksten og fremføringen. Selvfølgelig vakte låten mye oppsikt i årene etter at den ble utgitt.

Se også:Mick Jaggers liv i bilder

– Med tydelige seksuelle undertoner, var det ingen tvil om at den eldre del av publikum oppfattet denne sangen som svært truende i forhold til det bestående, skriver den amerikanske musikkritikeren Paul Gambaccini.

FØRSTE GANG I NORGE: Mick Jagger og resten av Rolling Stones skapte kaos da de holdt konsert i den gamle messehallen på Sjølyst i Oslo. Foto:Ivar Aaserud,NTB scanpix

Rolling Stones kom første gang til Norge i 1965. Da sto Oslo på hodet, noe som blant annet er skildret i Lars Saabye Christensens roman «Beatles». På Fornebu måtte brannvesenet spyle vekk elleville fans. Bandet skulle gjøre to konserter i messehallen på Sjølyst.

Terningkast fire

«(I Can't Get No) Satisfaction» var den første nummer en platen Rolling Stones fikk i USA. Kanskje blir det også den siste sangen gruppen fremførte på norsk jord. For det var faktisk den sangen som Rolling Stones avsluttet sin konsert i Telenor Arena i mai i fjor med. Gruppens fortsatte popularitet i Norge er det i hvert fall ingen tvil om. Da billettene til den siste konserten ble lagt ut for salg, ble de revet vekk i løpet av 13 minutter.

VG anmeldte konserten låt for låt og ga «(I Can't Get No) Satisfaction» terningkast fire med denne begrunnelsen:

«Låten blir, som så ofte, kjasete. Richards er ikke ett hundre prosent stø i riffingen, men tar en vel fortjent æresrunde ut på scenetungen. Låten mister en del kraft av å bli redusert til et sirkusnummer, og pumpes for lenge og for unyansert. Men den er et godt sirkusnummer, og avslutter en Rolling Stones-konsert som har vært en god del bedre enn man med rimelighet kan forvente. Selv Charlie gliser. Han var god i kveld».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder