Bruker 100 mill. på norske artister i utlandet

Utenlandske plateselskaper vil i løpet av et par år ha investert i overkant av 100 millioner kroner i norske band og artister som Sissel Kyrkjebø, Babel Fish, The Tuesdays og Espen Lind.

Høres det utrolig ut?

Vel, da bør det også legges til at det faktisk er snakk om såkalt risikokapital - med muligheter for fantastisk avkastning.

Går alt som det skal, får Norge i 1998 sitt første internasjonale gjennombrudd med en helnorsk artist siden a-ha på 80-tallet.

Ingen garantier

Men på den annen side finnes det ingen garantier for at Colombia Records i USA tjener inn de 10-15 millionene som de sannsynligvis legger ut på Stavanger-gruppa The Getaway People.

- Ingen plateselskap i USA investerer så mange penger uten at det finnes en genuin interesse for artisten, eller sterk tro på at prosjektet lønner seg, mener produsenten Ole Evenrud.

- Plateselskaper er som banker. De betaler forskudd og utgifter i håp om at det hele vil lønne seg i det lange løp, bemerker produsent Ole Evenrud, som har arbeidet frem The Tuesdays, Unni Wilhelmsen, Clawfinger og Trine Rein.

Noen, deriblant Tim Prior, manageren til Deepika og Bel Canto, har sagt at musikkindustrien er i ferd med å miste sine gamle fordommer mot folk som ikke kommer fra USA eller England.

Andre har - muligens med rette - påpekt at de lave kostnadene er en av hovedårsakene til at Norge omsider er blitt en interessant talentkilde for utenlandske plateselskaper.

Men det er samtidig all mulig grunn til å være realistiske.

Flere norske artister, Sissel Kyrkjebø, Babel Fish, The Tuesdays, The Getaway People og Unni Wilhelmsen, satser sterkt på USA.

I så fall kan det være greit å ha i bakhodet at det i USA alene utgis ca. 30 000 titler årlig, hvorav bare tre prosent av utgivelsene står for hele 83 prosent av totalsalget.

Jakten på nye navn er knallhard. Spesielt i USA, der talentutvikling er meget dyrt.

Hvor mye selger så en amerikansk albumdebutant på et større plateselskap i snitt? Ca. 5000 eksemplarer! Omtrent som i Norge, med andre ord.

- Hvis to-tre norske artister klarer å få et større gjennombrudd internasjonalt, er det sinnssvakt bra, presiserer Evenrud.

På en annen side representerer et gjennombrudd vanvittige beløp. Ikke bare for artisten, men også for plateselskapet.

Godt eksempel

Suksessen til Lene Nystrøm og Aqua er et meget godt eksempel: Albumet «Aquarium» har hittil solgt 10 millioner eksemplarer. Ifølge Økonomisk Rapport har Universal Music hatt en produsentomsetning på hele 800 millioner kroner, mens Aqua selv har tjent 195 millioner. Samme tall for singlen «Barbie Girl» er henholdsvis 150 og 40 millioner kroner.

I en slik sammenheng blir 25-30 millioner kroner bare småpenger. Det svir når et album flopper, men gevinsten er til gjengjeld desto større når alt klaffer.

Folk i musikkbransjen liker ikke å snakke om hva en internasjonal lansering koster, men en virkelig tung produksjon på verdensbasis koster fort opp mot 20 millioner når absolutt alle utgiftene tas med.