Fay Wildhagen åpen om samboer Silje Nordnes: – Har hele livet vært skeptisk til forhold

I barnehagen gikk hun med påmalt bart. I ungdomstiden ble jentekveldene rare. Nå forteller Fay Wildhagen at samboeren har gjort henne tryggere på seg selv, og at hun vil strekke ut en hånd til unge i situasjonen hun selv var i.

De hadde allerede vært sammen en stund, artist Fay Wildhagen (26) og NRK P3-programleder Silje Nordnes (34), da det i mars ble offentlig kjent at de to var et par.

Det var Nordnes’ P3-kollega Markus Neby – selv halvpart av et kjendispar – som stakk hull på ballongen, på «Lindmo».

– Vi fikk spørsmål om vi ville at det skulle kuttes fra sendingen, men vi fant ut at det var en kulere måte å få det ut på enn å stå i Se og Hør og si «ja!». Vi sa jo nei til alt mulig av forespørsler, sier Wildhagen til VG.

Gitaresset forteller at hun synes man som par bør være sikre på en viss varighet før man bekrefter et forhold for omverdenen.

– Hvis man skal gå ut offentlig med at man er et par, bør man jo være trygge på hverandre. Mange forhold som erklæres offentlig tar slutt kort tid etter.

Rykter på nett

Ryktene om parforholdet hadde svirret en stund. Ikke minst på appen Jodel, hvor man kan poste hva enn man ønsker – anonymt.

– Jeg visste ikke hva Jodel var, Silje måtte fortelle meg det. Første gang jeg fikk se at det stod noe om oss der syntes jeg bare det var ekkelt. En veldig rar måte for folk å få anerkjennelse på. Jeg er veldig privat, så jeg fikk litt panikk av det.

Hun påpeker at det ikke var direkte stygge ting som ble postet om henne og kjæresten.

– Bare veldig privat. Det føltes som baksnakking man kunne se. Og det er mange som skriver stygt om andre der, og jeg skjønner det ikke. Det er så smålig.

Wildhagen forteller at hun har forandret seg en god del i løpet av de anslagsvis («vi har ingen dato») to årene hun og Nordnes har vært sammen.

– Hun har gjort meg tryggere, tror jeg, fordi hun er så trygg og rolig. Jeg er ikke så glad i folk som er sprettballer, jeg er glad i ro. Silje er min første samboer, på sett og vis. Men jeg har vært i forhold før dette, med en veldig fin person. Jeg er ikke en person som forelsker seg fort, eller ofte. Jeg er veldig sakte. Man må ha tålmodighet med meg, men Silje var jo en stayer.

Hun ler mye når hun forteller om kjæresten.

– Livet er jo annerledes, fordi man er to. Jeg har hele livet vært skeptisk til forhold, så Silje har brukt ganske lang tid på å «groome» meg, haha! På å støtte meg, hjelpe meg å forstå at det er lov å være full av feil og mangler.

Trøst

Wildhagen sier at hun generelt er skeptisk til å berette om kjærlighetsliv i promo-sammenheng. Men akkurat nå føles det riktig, mener hun, på grunn av låten hun akkurat har sluppet.

Den heter «Different», og handler om utenforskap og aksept av egen annerledeshet.

Det var noe hun kjente på tidlig i livet.

– Jeg har alltid følt på annerledeshet, enten det har handlet om å være høyere enn de andre eller å være jente og spille gitar. Det er en slags seier over samfunnets normer, å lykkes med å gå sin egen vei, sier hun.

– Da jeg gikk i barnehagen skulle jeg ha bart hver dag, så det måtte mamma male på meg. Jeg tror man kjenner på annerledeshet og utenforskap som barn, også.

«I can’t beat the feeling of this blooming pride/When I’m next to you», heter det i refrenget på «Different».

– Jeg sier i låten at jeg er stolt av å være den jeg er, og det koster litt. Men det handler om at man har funnet sin plass. Dette har nok noe med Silje å gjøre. Sangen er skrevet fra et lykkelig ståsted. Jeg håper at den kan kjennes som en klem, som en trøst fra en litt ung voksen som er blitt vant til sin egen annerledeshet.

Kom aldri ut av skap

I oppveksten tok det tid for Wildhagen å finne ut av dette med gutter, jenter, kjærlighet og forhold.

– Når jeg var på jentekvelder skjønte jeg det liksom ikke helt, denne attraksjonen det var snakk om, hvor man satt og tegnet gutter og skrev navnet deres. Jeg syntes det var spennende, men jeg skjønte det ikke. Jeg tror ikke nødvendigvis jeg var klar for noe annet heller. Jeg er en såkalt «late bloomer». Jeg kunne snakke med vennene mine om alt, men ikke om det.

På videregående begynte hun for alvor å kjenne på at noe var «feil».

– Jeg ble trukket mot Ellen DeGeneres’ show, haha! «Hva kan dette bety?» Det blir jo veldig tydelig i retrospekt. Men jeg hadde liksom ikke noe idol å se opp til. Jeg var ikke så opptatt av kjærlighet, heller.

Ifølge Wildhagen var det mange parforholdsbrudd i familie og nær omkrets da hun vokste opp, hennes egne foreldre inkludert. Dette la en demper på troen på kjærlighet – og forsinket prosessen med å finne ut av hvilket «lag» hun spilte på.

Ikke kom det noen og «reddet henne» heller.

– Jeg tror jeg til slutt anerkjente at jeg ikke kunne sitte stille i båten og vente. Jeg vet at når du er mer komfortabel og trygg i deg selv, får du en mye større tiltrekningskraft. Jeg kom liksom aldri ut av noe skap, det var bare helt naturlig.

Savner Preus

Nå, som 26-åring, forteller hun at hun føler et ansvar for unge i samme situasjon.

– Man er redd for å være annerledes – ikke skulle gifte seg som alle andre, ikke få barn som alle andre … men hvis jeg kunne valgt nå, ville jeg ikke valgt annerledes. Jeg ville fortsatt valgt «mitt lag», haha! Det gir veldig mening, synes jeg, å være med folk som er lik en selv. Vi er et bra lag. Og det gir trygghet.

Trygghet fant hun etterhvert også hos en langt mer erfaren artistkollega: Anne Grete Preus, som nylig gikk bort. Wildhagen legger ikke skjul på at savnet er stort.

– Vi ble bestevenner fordi vi kjente på den samme formen for utenforskap, på flere plan. Jeg hadde aldri møtt noen som var lik meg, på den måten hun var, og da blir man jo sterkt knyttet til hverandre. Å se en du identifiserer deg med – som menneske og utøver – få det til, gir en forbildefunksjon. Hun ble både et forbilde og en person å lene seg på.

Motreaksjon

Under innspillingen av den allsangvennlige «Different» hadde hun også noen å lene seg på, mer bokstavelig talt.

– Jeg hadde med masse venner i studio, vi stod og holdt rundt hverandre slik de gjorde i «We Are The World»-videoen, hehe!

Wildhagen beskriver sangen og måten den er laget på som en reaksjon mot hvordan musikk lages for tiden.

– Nå, hvor man bare sender hverandre filer på epost, fnyser hun.

– Mange lager musikk av feil grunn. Denne sangen har en mening med sin eksistens. Musikk-Norge er veldig lite. Alle gjør det samme, alle vil samme sted, alle vil oppnå det samme … alle blir inspirert av hverandre. Man jager etter spillelister og radiospilling og glemmer hvorfor man startet med musikk: Fordi man hadde noe man ville si.