LITE Å HENTE: VGs anmelder velger å overlate til andre å høre Keshas nye plate en gang til. Foto: MARK RALSTON / AFP

Plateanmeldelse: Kesha – «High Road»: Tomheten etterpå

Å høre seg gjennom den nye platen til Kesha er slit.

Kesha - «High Road»

(RCA/Sony)

VG:s terninger viser 2 prikker

I en tid der popmusikken med varierende grad av treffsikkerhet blir beskyldt for å ha blitt døll og forutsigbar, er det for så vidt forfriskende at det fortsatt, med ujevne mellomrom, slippes genuint elendige skiver. Denne uken er det Kesha som skal en ekstra liten takk.

«Life's a bitch, so come on, shake your tits and fuck it» er i for seg et klokt og anvendelig motto. Men på fjerdeplaten «High Road» overskrider 32-åringen fra Los Angeles soleklart grensen for hvor mange ganger innsikten kan formuleres på en interessant måte.

At Kesha har valgt å gå for de vrengte ørers taktikk, er åpenbart allerede noen sekunder inn i det enerverende åpningsnummeret «Tonight», som sammen med «My Own Dance» og «Raising Hell» utgjør en katastrofal start. Her høres Kesha ut som en partyrobot med døende batteri, med de samme trøtte frasene gjentatt i en endeløs hikke.

les også

Kesha ble nektet klem av Jerry Seinfeld: – Som jeg var fem år igjen

I så måte er «High Road» et tilbakenikk til de to første platene, som Ke$ha. Forgjengeren «Rainbow» kom i kjølvannet av oppgjøret med hennes tidligere produsent, Dr. Luke, og var et tidvis engasjerende frigjøringsalbum fra en artist som har måttet takle nok motgang for en hel karriere. Her er Ke$ha tilbake, bokstavelig talt, i en duett med sitt voksne jeg på (sukk) «Kinky».

les også

Kesha hevder Dr. Luke voldtok Katy Perry

Så dukker Brian Wilson opp. Han sklir inn i denne konteksten som en elefant på et kjøpesenter, men svever like fullt som et vakkert gjenferd i bakgrunnen av balladen «Resentment» – for øvrig gjestet av countryartisten Sturgill Simpson og EDM-sangeren Wrabel, fordi... hvorfor ikke?

Det forekommer andre lysninger i skydekket underveis. «Cowboy Blues» er en sjarmerende, whiskeysyltet Nashville-variasjon over «the one that got away», der streif av et menneske titter fram.

Likevel: Dette får noen andre høre på.

BESTE LÅT: «Resentment»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder