ØYAKLARE: Ingrid Helene Håvik, Trond Bersu, Marte Eberson, og Kristoffer Lo i Highasakite på backstage-området på Øyafestivalen onsdag. Øystein Skar var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: David Engmo VG

Highasakite: – Det er litt stas å ha fått en «hater»

Kranglingen ** Kritikken ** Fruktkasting og sokkeskift

De lager kanskje kjølig musikk, men på turné liker Highasakite å sole seg, ha fruktkrig og muligens ta tatovering sammen.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det skal sies at det så langt er trommis Trond Bersu som står for tatoveringene. Han har endt opp med spontantatoveringer i blant annet Australia og Amsterdam på turné. Men forslaget om fellestatovering for gruppa har han så langt ikke fått gjennomslag for.

– Vi kan ikke det, avfeier vokalist Ingrid Helene Håvik.

Øystein Skar som spiller synth er ikke tilstede når VG møter bandet, men Marte Eberson på keyboard og gitarist Kristoffer Lo er på tatoveringsgli. Faktisk er de på etterskudd.

– Kristoffer og jeg har sagt vi skulle ta en tatovering om vi fikk en sekser på «Camp Echo»-albumet, eller om vi fikk en Spellemann for «Silent Treatment», røper Marte.

Og begge deler har skjedd.

Mer: Highasakites beste og verste festivalminner (VG+)

– Det må skje, fastslår Kristoffer mens Marte nikker.

Men kanskje ikke med det aller første, for Highasakite har et program så tett at selv George Michaels 80-tallsmanke hadde vært sjalu.

BANDREKKA: Øystein Skar, Ingrid Helene Håvik, Trond Bersu, Marte Eberson, og Kristoffer Lo i Highasakite. Foto: Hollie Fernando Managementet

Bakgrunn: To Spellemann-priser til Highasakite.

Sårt å krangle

Fredag kveld spiller de på Øya. Så skal de til Trondheim og Bodø, før turen går til Brooklyn, videre i USA, tilbake til Europa og ender opp i Australia på nyttårsaften.

– Hva må vike for at dere prioriterer musikken intenst nå?

– Selvfølgelig kjæreste og venner. Når man er ute og reiser hele tiden blir de prioritert bort, men dette er jo jobben. Det er sånn det er, sier Kristoffer.

– Vi må også bo ganske sentralt, så jeg føler jeg ikke en gang kan vurdere tanken på å flytte på landet. Alle andres kalendre må følge din kalender, påpeker Ingrid.

Rekord: Highasakite har ligget lengst på VG-lista.

– Ja, man kan ikke være spontan noen gang. Det er veldig rart når noen spør hva du skal en viss dato, og så ser du i kalenderen og innser at du aldri kan. Som nå når nevøen min skal døpes, var det én dag jeg kunne, så da må han døpes den dagen, forteller Marte.

Men å prioritere Highasakite sammen, er alle innstilt på. Kranglingen under innspillingen av «Silent Treatment»-albumet Ingrid har fortalt om, ligger i fortiden.

– Det virker som vi hater hverandre, men det handlet bare om at det ble dårlig stemning et par ganger, understreker hun.

– Det var bare uvant at vi ikke hadde diskutert og kranglet før. Men sammenlignet med andre band tror jeg det var nada, istemmer Marte.

Øya i går: PJ Harvey - det store alvoret og de kjipe nyhetene.


– Men det var litt sårt, for vi er jo gode venner. Å krangle med Marte som jeg har gått på folkehøgskole med og har kjent i ti år nå, det er litt rart og uvant. Det blir ikke bare en profesjonell krangel, men en følelse av å miste en venn, forklarer Ingrid.

FORRIGE ØYA: Highasakite på Øya i 2014. Den gang var de bare bandet, nå er de et apparat på 16. Foto: Audun Braastad NTB scanpix

– Måtte dere prate gjennom det?

– Det var noe grining og storming ut av studio, medgir Ingrid.

Marte forteller om den gangen både hun og Ingrid stormet ut av studioet for å demonstrere overfor hverandre. Det var bare det at studioet hadde to utganger, så de endte med å storme ut av hver sin dør, uten at den andre fikk det med seg. Svært lite effektivt demonstrering.

– Det kan jeg ikke huske, sier Ingrid og ler.

Leste du: Highasakite gir «Frikjent»-låten evig liv.

– Man må bare si unnskyld og bli venner igjen og prøve å forklare hvorfor man har reagert. Og så er man jo glad i hverandre, og da ordner det seg ofte, sier Marte med et smil.

Under innspillingen av «Camp Echo», som kom i mai, var det annerledes. Da var bandmedlemmene tryggere på hverandre og kunne diskutere uten å bli usikre.

Suksess og kritikk

«Silent Treatment» gjorde Highasakite til det norske bandet som har ligget lengst på VG-lista. Hele 116 uker har det blitt så langt.

– Hvordan måler dere egen suksess?

– Jeg prøver å få med meg hvordan publikum tar imot musikken, litt gjennom sosiale medier, og på listestatistikk. Vi ser jo at mange nykommerartister fyker rett opp på listene og er de suksessene over natten. Vi er mer jevnt og «steady». Vi har aldri store topper eller verdenshits – i hvert fall ikke for øyeblikket, sier Trond og smiler før han legger til:

– Man kan ha suksess på mange ulike måter.

SÅ GLADE: Marte Eberson mener Highasakite ble som et fotballag som vinner cupen da de vant Spellemann for Årets Popgruppe i fjor. F.v: Øystein Skar, Kristoffer Lo, Marte Ebersen, Trond Bersu og Ingrid Helene Håvik under utdelingen. Foto: Fredrik Solstad VG

Fikk du med deg: Aurora på Øya-åpning.

– Det har vært noen milepæler. Som da vi fikk Spellemann for beste popgruppe. Det hadde vi helt ærlig ikke trodd. Vi var sjokket, og hoppet opp og ned som et fotballag som hadde vunnet cupen. Det var helt absurd i forhold til de andre, kule bandene som hadde helt beherskede takketaler. Jeg kjenner det litt på Nobelprisspillingen også. Det er litt «wow – tenk at vi skal spille der!», forteller Marte.

Noe negativ kritikk har det også vært på veien. Nylig skrev Natt og Dag-anmelder Karima Furuseth en kommentar der hun hevdet at bandet får gode terningkast fordi norske anmeldere er så servile, og at produksjonen deres egentlig er «ribbet for originalitet». Hun beskrev Highasakite som «Flinke jazz-skolerte musikere som er så tidstypiske at aktualiteten deres er begrenset».

– Hva tenker dere om den kritikken?

– Marte og jeg snakket om at det var litt stas å ha fått en «hater». Da er man litt kjent, sier Ingrid.

– Kanskje det er en måte å måle suksess på – at vi får en sånn kommentar! foreslår Kristoffer.

Les mer: Highasakite vant 100.000 kroner.

– Men jeg er ikke enig i det hun skrev om at vi bare hadde fått positive anmeldelser, for jeg har lest mange anmeldelser som har påpekt ting som ikke er bra, innvender Marte.

– Samtidig er det gøy om anmeldere i Norge kunne hatt en debatt på det. Det å skrive musikk- og filmanmeldelser er en sjanger som må være i utvikling på samme måte som musikk og kunst. Så kanskje er man for snille, kanskje er man ikke det. En sånn debatt er det bare sunt å ha. Men jeg kan ikke si jeg gråt meg i søvn, sier Kristoffer.


– Nei, jeg feiret i bilen: «Jeg har fått en hater», «Wow», jeg følte meg litt som Kim Kardashian, sier Ingrid smilende.

– Jo mer populær og kommersiell du blir, jo mer lyst har folk til å peke på deg og si hva som er galt også. Sånn er det bare, og det er vi forberedt på, fastslår Marte.

Vann i ølen

Forut for fredagskveldens Øya-konsert på Tøyen, var det meldt regn. Mye regn.

– Hva gjør regn med opplevelsen for dere?

– Jeg synes det er litt døvt. Det har jo ikke så mye å si for oss opp på scenen, men jeg vil jo at folk skal ha det bra, understreker Trond.


– Ja, jeg vil at folk skal kose seg, ikke at de skal stå i klamme ponchoer og få regn i ølen, sier Marte.

– Jeg er også spent på den bakken foran scenen. Det er så bratt der. Se for deg at du står på scenen og spiller, og bare ser bakerste rekke begynne å skli, og så få en dominoeffekt ned til midten. Det er klart, det er ikke noe gøy det, sier Kristoffer.

SOLMANGEL: Highasakite-vokalist Ingrid Helene Håvik foran bandkolleger Kristoffer Lo, Trond Bersu og Marte Eberson. Vanligvis er det bare Marte og Ingrid som soler seg før konsert. Øystein Skar var ikke tilstede da bildet ble tatt på Øyafestivalens backstage-område. Foto: David Engmo VG

Men Highasakite gjør sitt for å gire seg opp til en så god konsert som mulig.

– Har dere utviklet noen triks eller ritualer med årene?

– Vi har en liten bunke med ting, medgir Kristoffer.

– Vi pleide å skifte sokker og pusse tenner før konsert, forteller Trond.

– Jeg har prøvd å gå litt bort fra det, for ikke å bli helt «obsessed», men det er veldig hyggelig å stå på do med Trond og pusse tennene og skifte sokker og bli litt «fresh», sier Kristoffer.

Konsertanmeldelse Øya16: Massive Attack.

– Jeg prøver å stresse minst mulig. Ingrid og jeg sitter og sminker oss sammen og diskuterer hva vi skal ha på oss av klær. Kanskje tar vi en øl, og vi tuller ganske mye, sier Marte.

– Første året i på South by Southwest i Austin, satt Ingrid og jeg bare og solte oss etter lydprøvene. Det var som på 50-tallet, vi kunne like gjerne hatt en aluminiumsskjerm og vaselin, ler hun.

Les mer om Highasakites festivalopplevelser: Oversvømt scene, besvimelse og skrekkfilm (VG+).

– Vi prøver å få opp en form for positiv energi. Alle er nervøse og spente, men om man begynner å dyrke det i fellesskap, styrter det fort. Vi har hatt noen kaste appelsin-økter som har tatt ganske bra av, røper Kristoffer.

– Vi har også kastet ball og epler og bananer, påpeker Ingrid.

Første gang de spilte på Øya var de bare de fem bandmedlemmene og én på lys og lyd. Nå er de 16 i Highasakites Øya-apparat. Men nervøse blir de fremdeles.

– Jeg tror jeg skal hjem og ta meg en joggetur før konserten. Jeg kommer til å være skikkelig redd, sier Ingrid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder