DANSBAR: VGs anmelder har fremdeles sansen for Sigrid (Raabe). Foto: Joseph Okpako / WireImage

Låtanmeldelse: Sigrid – «Don’t Feel Like Crying»

Veldig lite å grine over her.

4 av 6

LÅT: POP
Sigrid
«Don’t Feel Like Crying»
(Island/Petroleum)

Sigrid Raabe har kommet opp i den eksklusive kategorien av norske artister der man ikke bare snakker om skuffelsen av svake resultater nasjonalt. «Sucker Punch», henne siste låt før jul, fikk aldri den medvinden kvalitetene skulle tilsi. En så stor overraskelse at til og med internasjonale medier ikke klarte å skjule skuffelsen.

les også

Sigrid om møtet med hertuginne Meghan: – Hun sa jeg var et friskt pust

22-åringens siste låt – om ikke den siste – før albumslipp i mars er en oppstemt og danselig sak som lener seg mer mot «Strangers» enn den snublende friske «Sucker Punch». Sånn sett føles denne også mindre unik enn det ekstremt positive magesvingslaget som forrige var.

«Strangers» har for øvrig for øyeblikket en særdeles sentral posisjon i den kinoaktuelle generasjon prestasjon-filmen «Psychobitch», der Sigrids låt brukes for å rykke noen ut av flokkmentaliteten, og ikke bare danse i takt med de andre.

Sigrid følger ikke flokken. Selv om dette er en låt som i sin betraktelig mer taktfaste form ikke skiller seg like mye ut som tidligere. Refreng, liftoff, drop – eller hva man nå vil kalle det i 2019 er ikke like hjerneklistrende som de største øyeblikkene hennes hittil Den mangler det siste udefinerte sparket for å bryne seg mot toppnivået.

Derimot er den en usedvanlig stødig sak som ikke minst roper etter remikser og samtidig vil smi seg mye mer naturlig inn i DJ-sett enn «Sucker Punch». Både i original- og foredlet form.

les også

Britisk avis om Sigrid Solbakk Raabe: – Sensasjonell

Et overraskende vellykket rapinnslag mot slutten er dessuten så fengende godt levert at de som driver med slik snakkesynging til vanlig bør våkne både svette og livredde om natten. Den bergenskbaserte ålesunderen viser en kjevegleppende imponerende fin flyt.

«Don’t Feel Like Crying» er, tross sine begrensninger, en nydelig liten sak om å være glad på utsiden og gråte på innsiden. Ikke som undertrykking av følelser, men mer som en slags «jeg gidder ikke å grine for dette». En tankebefriende dumpedisko som muligens ikke kommer til å stå seg blant hennes største øyeblikk, men som absolutt kan vise seg å være et fremtidig livehøydepunkt. Men da med gledestårer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder