INGEN PRISER: Norske musikk-kommentatorer ropte skandale når Susanne Sundfør ikke ble kåret til Årets Spellemann, men har de egentlig grunn til det?
INGEN PRISER: Norske musikk-kommentatorer ropte skandale når Susanne Sundfør ikke ble kåret til Årets Spellemann, men har de egentlig grunn til det? Foto: Johannessen, Gitte / NTB

Spellemann: Krokodilletårer for hederskvinne

MUSIKK

Ja, Susanne Sundfør er en norsk artistskatt. Nei, verden går ikke under fordi hun ikke ble Årets Spellemann.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 27.02.18 13:13

Som tidligere manusforfatter for Spellemannprisens TV-sending er det én ting man sjeldent tar seg i å gjøre: Misunne de stakkarene som på ny skal prøve å gjøre musikkbransjens årlige fest for seg selv til en engasjerende, morsom, rørende og velformulert fortelling om musikkåret som har gått.

Her er det nemlig mange ku… eh, kokker involvert, med dertilhørende søl, i de aller fleste ledd. Resultatet er en underholdningsaften – og en musikkpris – som favner så vidt at den tidvis truer med ikke å treffe noen. Dette er ikke noen kritikk, men snarere en nøktern beskrivelse av tingenes tilstand.

Til å være et et så opplagt produkt av kompromisser, greier imidlertid Spellemann stadig å virvle opp ilter debatt i sitt kjølvann. I år er vreden rettet mot utdelingen av den gjeve prisen Årets Spellemann, som etter indignerte kommentarer fra Dagbladet, Bergens Tidende og Aftenposten å dømme var øremerket Susanne Sundfør i denne omgang. I stedet gikk den til den unge popsensasjonen Astrid Smeplass.

Sigrid Hvidsten kaster seg inn i tidens konspiratoriske ånd i sin kommentar i Dagbladet, der hun leker med tanken om at ulmende bitterhet etter Sundførs kritikk av et flåsete utdelerstikk kan holde henne utenfor det gode selskap ti år etter. At hun vant tre priser i 2015 for «Ten Love Songs» nevnes ikke.

Under overskriften «Årets Tullemann»(!) skriver Frode Bjerkestrand i BT nedlatende at Astrid S «knapt når Sundfør til klaviaturet». Mens Robert Hoftun Gjestad i Aftenposten går så langt som å diskreditere den faktiske vinneren – «feil artist» fikk prisen, i «et trist knefall for de kommersielle interessene». Det er både respektløst overfor Astrid S og misforstått galant overfor Susanne Sundfør.

Førstnevnte har hatt et eventyrlig år, med opptil flere flotte enkeltlåter, enorm folkelig appell og et oppsiktsvekkende antall avspillinger og en godt besøkt verdensturné å vise til i 2017. Personlig opplevde jeg henne live på en mellomstor klubb i Amsterdam i fjor høst, i en seanse som opplevdes som en uanstrengt maktdemonstrasjon. Hun har garantert noe å gå på som låtskriver. Mange 21-åringer har det.

Sundfør, på sin side, har langt større fisk å filetere enn Spellemann. Det er ikke tilfeldig at hun droppet å stille på årets utdeling – hun fokuserer energien på å bygge karriere i utlandet, stein for stein, og begynner strengt tatt allerede å føles vel så internasjonal som norsk. Ikke dermed sagt at hun ikke fortjener denne æren – tvert imot: Som landets mest interessante leverandør av kunstpop i en årrekke begynner det ærlig talt å bli på høy tid.

Men at Spellemann legger en viss vekt på harde tall, folkelig appell og kommersiell suksess i en norsk musikkbransje som blir mer resultatorientert og strømlinjeformet for hver dag, burde ikke komme som noe sjokk. I stedet for å hytte med neven mot katedralens knefall for børsen, burde muligens landets kulturredaksjoner koste på seg en liten titt i speilet og reflektere over sin egen rolle i skapelsen av dette monsteret.    

En fun fact på tampen: Susanne Sundfør har faktisk covret Astrid S i beste sendetid på NRK P3. Et gedigent kompliment fra en kompromissløs kunstner – og forhåpentligvis et søtt minne Smeplass kan smatte på i surmagede tider.

MARIUS ASP

Her kan du lese mer om