VANT IKKE, FIKK SLAGEREN: Wenche Myhre har det klareste eksemplet på at du ikke trenger å vinne Melodi Grand Prix for å få en slager.
VANT IKKE, FIKK SLAGEREN: Wenche Myhre har det klareste eksemplet på at du ikke trenger å vinne Melodi Grand Prix for å få en slager. Foto:Janne Møller-Hansen,VG

MGP-kommentar: Når toerne vinner

Slagerne som aldri vant

MUSIKK

Det har ikke alltid vært slik at vinneren av en norsk Melodi
Grand Prix-finale blir den største slageren.

Publisert:

Hele den norske Melodi Grand Prix-historien fra starten i 1960 er full av eksempler på at det norske folk - og NRK - har tatt sine gale valg i kåringen av en vinner i Melodi Grand Prix. Så kanskje er det ikke helt tilfeldig at Norge dessverre har rekorden i antall sisteplasser i den internasjonale Eurovision-finalen, elleve stykker?

Kroneksemplet er fra 1964. Da kom Wenche Myhre bare på tredjeplass med «La meg være ung», men det ble Norges største slager dette året likevel, med fem førsteplasser og femten uker på VG-lista.

Opphavsmannen til «La meg være ung», Arne Bendiksen, vant ironisk nok hele finalen med «Spiral», men denne hadde han ikke skrevet selv.

Allerede to år tidligere inntraff den første skandalen. Alf Prøysen og Bjarne Amdahls «Æille så nær som a Ingebjørg» nådde ikke engang frem til finalen i 1962, men ble en av de største norske slagerne dette året, sunget av Nora Brockstedt. Den lå femten uker på VG-lista med andreplass som bestenotering, kun slått av Elvis Presleys «Good Luck Charm».

Melodi Grand Prix-legenden Jahn Teigen er godt kjent med både første- og sisteplasser - og det meste midt i mellom. I 1976 måtte hans «Voodoo» se seg slått på målstreken av Anne Karine Strøms «Mata Hari», og i 1989 buet publikum da «Optimist» ikke kom til superfinalen. Men han fikk iallfall en hit!

Og husker vi ikke egentlig Jørn Hoels «Inkululeko» bedre enn Ketil Stokkans «Romeo» fra 1986?

1991 var året da NRK vraket alle de 140 innsendte bidragene, blant annet fra Tor Endresen og Anita Skorgan. I stedet satte de sammen en «supergruppe» - Just 4 Fun med Hanne Krogh, Marianne Antonsen, Jan Groth og Eirikur Hauksson - som ikke akkurat gjorde det supert i den internasjonale finalen med fjorten poeng og syttendeplass…

Mer oppsiktsvekkende dette året var likevel at Torhild Nigars «I evighet» også var blant de 140 forkastede bidragene. Fem år senere, i 1996, ble den sendt inn på nytt, godkjent og vant hele sulamitten i Elisabeth Andreassens versjon. Ikke nok med det; Bettan skaffet oss til og med en finfin annenplass i den internasjonale finalen i Oslo Spektrum.

Når NRK ikke finner favoritter selv, har de gjort sitt beste for å hjelpe frem enkelte. Uten å lykkes. Tone Damli Aaberges «Butterflies» ble i dagene før Melodi Grand Prix-finalen i 2009 brukt som en tilnærmet kjenningsmelodi for NRK-sendingene fra ski-VM i Liberec, men hva hjelper det når Alexander Rybak har en låt som heter «Fairytale»?

Men Tone fikk iallfall en stor hit - sytten uker på VG-lista, men aldri høyere enn annenplass. På toppen tronet selvfølgelig Rybak.

Norges offisielle hitliste, VG-lista, er et fint barometer å måle kommersiell slag(er)ferdighet med. Da må nok Didrik Solli-Tangen - som vant i 2010 med «My Heart Is Yours» - innrømme at han ble suksessmessig forbigått av Bjørn Johan Muri. Han kom kun på fjerdeplass i superfinalen med «Yes Man», men fikk seks førsteplasser på VG-lista i etterkant.

Dit kom aldri Solli-Tangen.

Det gjentok seg i 2013, da Margaret Berger seiret med «I Feed You My Love». Hun ble vår representant i Eurovision, men hit'en var det Adelen som fikk med «Bombo». Berger nådde ikke høyere enn fjerdeplass på vår hjemlige hitliste - Adelen toppet i tre uker.

Og glem nå ikke at det aldri er for sent å få en hit; Per Lillo-Stenbergs tekstbidrag til Melodi Grand Prix i 1961 - da sønnen kun var et glimt i farens øyne (Lars ble født året etter…) - ble ikke en hit før nettopp sønnen tok den frem 26 år senere; «S'il vous plaït»!

STEIN ØSTBØ

Her kan du lese mer om