TERNINGKAST FIRE: Best av alt, ifølge VGs anmelder: Mags lykkes overraskende ofte med det han prøver seg på her, uten at julestemningen blir noen påtrengende musikalsk faktor. Foto: Andrea Gjestvang

Magne Furuholmen – «White XMas Lies»: Bare hvite løgner under treet

Magne Furuholmen sparker julenissen i bjellene.

  • Marius Asp
VG:s terninger viser 4 prikker

Et tilfeldig utvalg låttitler sier det meste: «There Goes Another Year». «The Light We Lost». «A Punch-Up on Boxing Day». «The Season to Be Melancholy». «Dark Days, Dark Nights».

Dette er essensen av Magne Furuholmens tredje soloalbum: Et slags julekort – fra helvete – fordelt utover 18 låter og to plater. Man må kanskje være med i den pussige musikalske og menneskelige enheten a-ha for å i det hele tatt komme på ideen.

les også

Plateanmeldelse: Marion Ravn – «Mellom disse 4 vegger»: Mellom disse to stoler

På den annen side: Å pirke borti de mørkere sidene ved den moderne julefeiringen – «fragmenterte familiebånd og ting som feies under teppet, bitterhet og misunnelse gjemt bak påtatte smil», som hovedpersonen selv uttrykker det – er ikke det dummeste en oppegående kunstner kan vie tiden sin til i 2019.

Best av alt: Mags lykkes overraskende ofte med det han prøver seg på her, uten at julestemningen blir noen påtrengende musikalsk faktor.

Moderskipets elegante melodiske uttrykk henger selvsagt over deler av platen(e), men Furuholmen strekker seg i tillegg i flere andre retninger. Her er streif av sen Bowie (flotte «There Goes Another Year»), det synthseige, allsangbare åttitallet («A Punch-Up on Boxing Day») og storslått filmmusikk («The Ghost of XMas Past»), alt holdt sammen av et ruskete, elektroflørtende lydbilde og lekre akkordrekker.

les også

Magne Furuholmen om Donald Trump i «a-ha»-video: – Absurd

Blir det for mye av det gode? Jada. 18 låter kunne med fordel vært skrelt ned til 12, og tilløp til monotoni sniker seg inn melankolien underveis. «This Is Now America» (hei, Bowie!) er velment, men noe malplassert i sammenhengen. Og en sakteflytende versjon av AC/DCs «Hells Bells» oppleves først og fremst oppleves som en kuriositet.

les også

Albumanmeldelse Frida Ånnevik «Andre sanger»: Tolkningsfeber

Likevel: «White XMas Lies» er en egenrådig utgivelse fra en mann uten altfor mye å tape – og langt mer givende enn noe a-ha har foretatt seg på lenge. Så spørs det om nissen tør å avlegge familien Furuholmen et besøk i år.

BESTE LÅT: «There Goes Another Year»

Mer om

  1. Magne Furuholmen
  2. a-ha
  3. Plateanmeldelse

Flere artikler

  1. Magne Furuholmen: – Jeg vil være kosejulens motgift

  2. Bjørn Eidsvåg: – Jeg angrer ikke

  3. Magne Furuholmen om Donald Trump i «a-ha»-video: – Absurd

  4. a-ha om «Take On Me»: - Den lever sitt eget liv

  5. Plateanmeldelse: Marion Ravn – «Mellom disse 4 vegger»: Mellom disse to stoler

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder