STJERNE MED PROBLEMER: Tim «Avicii» Bergling var superstjernen som ikke orket rampelyset.
STJERNE MED PROBLEMER: Tim «Avicii» Bergling var superstjernen som ikke orket rampelyset. Foto: SOCIAL MEDIA / X04130

Debatten går etter stjernens død: – Hvem så Tim Bergling?

MUSIKK

Kravene var altfor høye, tempo var altfor høyt og han måtte betale den høyeste prisen. Kunne tragedien vært unngått?

Publisert: Oppdatert: 30.04.18 11:22

«Nå orket han ikke lenger. Han ville få fred», skrev familien i et åpent brev etter Tim Berglings død denne uken.

I brevet beskriver foreldrene en sønn som ikke var skapt for maskineriet han havnet i, og brevet har blitt etterfulgt av mange kommentarer i svenske medier om hva folkene rundt Avicii gjorde med artistens problemer.

En av dem som er opptatt av dette er spaltisten Anders Nunstedt i Expressen:

«Han hadde millioner av lyttere, men måtte kjempe for at noen i det hele tatt ville høre på ham da fortalte om sine egne problemer», skriver Nunstedt.

«Alle så stjernen Avicii, men hvem så Tim Bergling?» spør spaltisten Greta Thurfjell i Dagens Nyheter.

Hun konstaterer i sin kommentar at Tim «Avicii» Bergling «var omgitt av menn som ikke hadde evnen til å lytte til ham og hjelpe han. I stedet presset de ham til å fortsette».

«Mennene rundt han er så tause, så uutholdelig tause, de stirrer tomt ut i luften, tar en sig og ser en annen vei når Tim Bergling gråter fordi han rett og slett ikke orker mer», skriver Thurfjell i sin artikkel som også er delvis gjengitt i Omni.

«Tim var inte gjord för det maskineri han hamnade i, han var en ömhudad kille som älskade sina fans men skydde rampljuset», skrev foreldrene hans i sitt åpne brev.

– Jeg har sagt jeg ikke orker mer, jeg kommer til å dø.

Dette er noe av det Tim «Avicii» Bergling sier i dokumentaren som viser hvordan stjernen kjempet for å forlate turnélivet.

Musiker og programleder Thomas Seltzer har også sett dokumentaren, og skrev lørdag blant annet dette på sin Facebook-side:

«Dette er historien om en skjør, ung person, på mange måter et barn, besatt av å lage musikk. Det er også historien om en industri som utnytter barn som ham og kjører dem hensynsløst for å sikre at pengene fortsetter å strømme inn».

Gang på gang forsøker Bergling å få apparatet rundt seg til å forstå at han er utmattet, både fysisk og psykisk, men management og kolleger presser ham videre. I dokumentaren påpeker de at han vil tjene mindre penger og svekke sin egen merkevare om han kutter ut konsertene.

Bergling selv ble overrasket over reaksjonene han møtte.

– Jeg forventet støtte. Spesielt med tanke på alt jeg hadde vært gjennom, uttalte han.

Også her til lands har problemstillingen blitt løftet. Under tittelen «Når rampelyset rammer» spør kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes:

«Hva er det egentlig som skal til for å klare seg som idol, kunstner, verdensstjerne og kjendis? Mye. Veldig mye.»

Halvor Marstrander er manager for Astrid S, som satses betydelig på internasjonalt av sitt plateselskap.

– En artist med en global karriere, krever enormt mye av apparatet rundt. Musikk går så fort, særlig gjennom soaioale medier. På et internasjonalt nivå kan man få en hit over natten. Det stiller store krav til apparatet rundt artisten. Det er veldig, veldig viktig at dette apparatet har evnen til å stoppe opp og se mennesket og ikke bare artisten, sier Marstrander til VG.

Han er også svært opptatt av at man har en langsiktighet i forhold til alt man gjør.

– Selv i en bransje med spennende suksesser må man ikke glemme at vi er alle mennesker, sier Marstrander.

VG har i løpet av helgen, uten hell, forsøkt å få flere i norsk musikkbransje i tale om problemstillingen.

Her kan du lese mer om