KRITISERES: P3-profil Christine Dancke, her sammen med Stian «Staysman» Thorbjørnsen på VG-lista Topp 20-konserten i 2016. Foto: MATTIS SANDBLAD

Kommentar

Det er NRK som er Gud her

Ansvarlighet og makt skal henge sammen. Også innen musikk i NRK. Det er det saken om P3s Christine Dancke handler om.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Etter at VG påpekte overlappende interesser mellom NRK-programleder Christine Dancke og venninne og artistmanager Silje Larsen Borgan har enkelte ikke skjønt hva som er problemet.

Lars K. Hustoft – manager for Gabrielle, den 7. mest omtalte artisten på Danckes program «Christine» i 2017 – skriver på Facebook: «Vi lever i et bittelite land, i en biiiitteliten bransje, der alle kjenner alle, mer eller mindre.»

Det er helt riktig. Kjentfolk hjelper hverandre og gjør hverandre bedre, flinkere og mer synlige i jobben sin.

Det er et nettverk, ikke et problem.

Hvis da ikke den ene er lønnet av det offentlige.

les også

NRK P3-profil Christine Dancke (33) fronter makkerens artister i sitt eget program

Vi tar det for gitt at stat og kommune gjør objektive vurderinger. Der er man regnet som inhabil – og her blir det litt jusspråk – når særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til noens upartiskhet.

Det er ikke nødvendig at det foreligger, det er nok at det kan innebære en særlig fordel for en selv eller noen man har nær personlig tilknytning til, og en ulempe for andre.

I NRK gjør man tilsvarende om man gir plass til artister man har tilknytning til, på bekostning av andre.

Forvaltningsloven gjelder ikke i NRK. Vi må likevel kunne forvente at en statlig eid norsk allmennkringkaster blir drevet på mest habile vis.

KJENNER FLERE: Christine Dancke på rød løper med tidligere P3-kollega Marie Komissar, som nå jobber i Norges største plateselskap, Universal. Foto: NTB SCANPIX

«Jeg er gudmor, jeg er Gud, mor. Jeg kan sørge for at du blir no, bror», hevder Dancke i sin versjon av Karpe Diems «Attitudeproblem».

Det er ikke helt riktig. Det er NRK som er Gud her. Men presten har også makt.

Man får ikke fart på urban, ung musikk i Norge uten å være innom «Christine». Derfor er kravene til programmets etterrettelighet og nøytralitet store.

Lytterne forventer at «Christine» spiller artister hun oppriktig liker, ikke at hun hjelper noen hun kjenner i samme slengen.

les også

Bransjefolk om NRK P3-makten: – Det er helt latterlig

Får artister spilletid på «Christine», følger konsertsteder og festivaler etter. Det blir lettere å argumentere for statlig støtte, selge seg til eventer og bli medregnet blant de få artistene som får komme på TV.

Det høres kanskje ut som en overdrivelse, men så gjennomsiktig er norsk musikkoffentlighet.

Det er også derfor mange ikke har villet uttale seg til VG i denne saken, for de har mye, kanskje alt, å tape på å gjøre seg upopulære hos P3.

Jada, vi er få i dette landet. De fleste bransjer har overlappende vennskap, kjennskap og middagsbesøk.

Derfor er det enda viktigere at man holder skottene tette når man er innleid på felleskapets penger. Det gjelder om man jobber i det offentlige, eller om man lager Norges viktigste musikkprogram.

Hvis ikke kan man like gjerne parafrasere et slitt, men fremdeles aktuelt sitat fra noen av de mer kjente artistene Dancke og Borgan jobber med: «Er det dette lisenspenga mine går til?»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder