Klovner i Kamp: «Kunsten å fortelle»

Klovner i Kamp: «Kunsten å fortelle»

(City Connections/MTG)

ARTIKKELEN ER OVER 15 ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Klovner i Kamp fra Oslo tok morsmålsrap til et nytt nivå med storselgeren «Bjølsen Hospital». Etter en lang pause er klovnene tilbake med albumet «Kunsten å fortelle», uten at kvartetten overbeviser.

Rapperne Alis, Dansken, Fingern og Dr. S, som er blitt fullverdig medlem, er like breiale i kjeften som tidligere, men det betyr ikke automatisk at de er kommet ut av studio med et mesterverk.

Klovner i Kamp vil sannsynligvis selge i bøtter og spann også denne gangen. Gutta rapper på norsk og der ligger nøkkelen til bandets popularitet, selv om heller ikke «Kunsten å fortelle» er en fulltreffer.

Verdens største rappere er det knapt, men det svinger solid når kvartetten skrur opp tempoet og leverer kjappe, effektive, fynky og kontante låter som «Levende legender», «Det det handler om», «To fulde mænd» og «Oslo», som har potensial til å bli en konsertfavoritt.

Men når beat-mester Goldfinger holder tilbake flommen av skarpe rytmer, fungerer det ikke like bra. Og iblant, som på den litt flaue «5 år», avslører Klovner i Kamp at de kan være direkte uelegante tekstmessig og musikalsk.

Klovner i Kamp er ganske enkelt litt for tøffe i trynet til at det blir troverdig når gutta viser anstrøk av sårbarhet eller melankoli. Mulig det er urettferdig og fordomsfullt, men bandet fungerer definitivt best i oppskrudd modus.

Klovner i Kamp er uansett ikke plagsomt ydmyke, og de skryter fortsatt uforbeholdent av seg selv og sine meritter.

Dette er en guttegreie. Humoren og tekstene er deretter: rølpete, grove og ikke plagsomt subtile, men det er ikke poenget med bandet - som vel heller ikke kan beskyldes for å være direkte originale.

Når det er sagt, ville norsk populærmusikk vært en attraksjon fattigere uten Klovner i Kamp. Vi trenger band med sterkt identitet og plenty selvtillit.

ESPEN A. HANSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder