Hilma Nikolaisen om Anne Grete Preus: – Givende og krevende

Spilte med Preus de siste syv årene. Nå forteller Nikolaisen om sin beundring og sitt savn av henne.

Artist-Norge er fortsatt rystet av Anne Grete Preus’ bortgang. Rockveteranen døde forrige helg, 62 år gammel.

Hilma Nikolaisen (37) var en av musikerne som stod Preus nærmest i senere tid.

Hun spilte bass og gitar i Preus’ band siden 2012, og har skrevet minneord om sin mentor i dagens utgave av Klassekampen.

«Anne Grete Preus kom inn som en ekstravagant stormvind og viste meg hvor stor verden kan være – når man tar for seg av den, og tar hele dens innhold på alvor. Mitt møte med henne ommøblerte min verden. Det er sårt og absurd å skulle skrive om henne i retrospekt», skriver Nikolaisen.

– Vi var fortrolige nære, på ulike måter gjennom ulike faser i de årene jeg kjente henne, siden 2012, utdyper Nikolaisen overfor VG.

Livsforandrende møte

Hun forteller i Klassekampen at Preus’ musikk var henne langt på vei fremmed, da hun begynte å høre på den sammen med sin søster Elvira Nikolaisen, som skulle delta i «Hver gang vi møtes» sammen med Preus på TV2.

Veien det første møtet til Preus’ band var kort, slik Nikolaisen beskriver det.

«Jeg bestemte meg umiddelbart for å bli med. Kanskje ville jeg mest av alt forsikre meg om å få møte henne igjen. Noe liknende menneske hadde jeg aldri møtt. Livet etter denne kvelden ble aldri helt det samme. Jeg ble bedre kjent med AG, og jeg ble bedre kjent med meg selv.»

Preus’ Instagram-konto består av 28 bilder. Nikolaisen figurerer på flere av dem – inkludert det nest siste Preus postet. Her er de avbildet sammen, postet november 2018:

Nikolaisen skriver at hun er takknemlig for å ha fått være en del av Preus’ liv og arbeid. Hun påpeker samtidig at det er uunngåelig å ikke tenke på hva de ikke rakk å gjøre sammen, og siterer Bob Dylan: «You’re gonna make me lonesome when you go.»

Livsbejaende

Hun utdyper i minneordet at Preus var både barnslig, frekk, morsom og sårbar – og at hun ble elsket for alt dette.

«Musikken og tiden vi delte var livsbejaende innholdsrik. Møtet har satt musikalske og menneskelige spor som ikke stopper her. Den kompromissløse tilliten og de ambisiøse forventningene AG hadde til seg selv, hadde hun også til mennesker rundt seg. Det var givende og krevende.»