SUVEREN: Taylor Swift løfter både seg selv og popmusikken til nye høyder med sin femte plate, oppkalt etter fødselsåret hennes. Foto: UNIVERSAL Foto: ,

VG kårer: Årets beste internasjonale plater

Den beste platen i verden 2014 er også den mest solgte i verden 2014. Her er VGs kåring av årets beste album.

Artikkelen er over fem år gammel

1. Taylor Swift – «1989»

Kritikerkonsensus for Swifts femte album da det ble sluppet, både her til lands og der til lands, var «terningkast 4». Transformasjonen fra countrybeslektet singer/songwriter til danseglad popekshibisjonist tok mange på sengen, VG inkludert. Men nå, noen skarve uker senere, er det bare å krype til korset: «1989» er spektakulære greier.

Mer en hitsamling enn et «verk», men dét gjelder da vitterlig både «A Hard Day's Night», «Thriller» og «Good Girl Gone Bad» også. Av de 16 sporene (de tre bonuskuttene på deluxeutgaven er alle gode, og må regnes med) er minst halvparten potensielle klassikere, og hvilke disse er kommer an på hvem du spør.

Plateanmeldelse: Taylor Swift - «1989»

Med svenskene Max Martin og Shellback som hyppigst benyttede produsenter har Swift tatt en stor sjanse med «1989»; fallhøyden er betydelig når du erklærer et artistisk hamskifte i en så etablert posisjon.

Foto: ,

Resultatet er en skinnende blank, sprudlende morsom og jublende fengende plate, med et lyrisk nivå lysår over den jevne poplåt i 2014. Sanger som «Out Of The Woods», «Style» og «Clean» understreker også at Swift i sin nye drakt fortsatt trykker hardt på de emosjonelle knappene – forskjellen er at musikken nå i enda større grad snakker et ungdommelig språk. I en alder av 24 kommer hun unna med det.

Slik ble Taylor Swift den største popstjernen akkurat nå (krever innlogging)

Paradokset er at årets mest solgte plate på verdensbasis ikke vil bli så stor som den burde være i Europa generelt og Norden spesielt, siden den ikke finnes på streamingtjenestene. Manøveren gir CD-platen, iTunes og piratnettsteder et etterlengtet løft, men fremstår tvilsom på mange måter.

Taylor Swift har likevel et poeng: Dette låter som en million dollar, og er følgelig verdt å betale penger for.

Taylor Swift: Med appetitt på suksess og kjendiskjærester (Krever innlogging VG+)

2. St. Vincent – «St. Vincent»

Annie «St. Vincent» Clark har tidligere samarbeidet med så vel Sufjan Stevens som David Byrne, så vær du trygg på at hun står støtt i den kunstferdig anlagte amerikanske storbyrocken. En fremragende original gitarist med et stort, ømt pophjerte, som på sitt fjerde album legger inn en god søknad om å bli en PJ Harvey for sin tid.

Plateanmeldelse: St. Vincent - «St. Vincent»

3. Sky Ferreira – «Night Time, My Time»

Og hvis du genspleiser Taylor Swift og St. Vincent? Da får du denne skurrende, hypnotisk melodiske platen fra en «it-girl» som sliter med et plateselskap ute av stand til å forstå hvordan dette skal markedsføres – blant annet med europeisk slipp fire måneder etter USA (i 2014). Swift har tvitret at hun elsker den, Miley Cyrus tok med Sky på turné, vær du trygg på at de to skjønner storheten her.

Plateanmeldelse: Sky Ferreira - «Night Time, My Time»

SKY TIL BRONSE: Sky Ferreira har laget årets tredje beste album, ifølge VGs anmeldere. Foto:Anne-Lise von der Fehr,VG

4. The War On Drugs – «Lost In The Dream»

The War On Drugs' forrige album ble kåret til det nest beste av VG i 2011, og denne «nedturen» kommer av at Adam Granduciels bandprosjekt nå videreforedler mer enn de utvikler. Det bittersøte gitardrønnet er tonet ned, mens låtene tar stadig tydeligere «classic rock»-form og Dire Straits lusker rundt i kulissene. «Lost In A Dream» kunne vært platen som kom mellom «Born In The USA» og «Tunnel Of Love».

Plateanmeldelse: The War On Drugs - «Lost In The Dream»

5. Swans – «To Be Kind»

Få «no wave»-band fra det tidlige åttitallets New York gir ut musikk av betydning i disse dager. Michael Gira og hans Swans er på sin side inne i en ny kreativ gullalder, og følger opp den monolittiske «The Seer» (2012) med et nytt totimers verk – besettende, altutslettende, crescendo-tung postrock som krever mye og belønner raust.

6.Sturgill Simpson – «Metamodern Sounds In Country Music»

Country tuftet på den rundt 40 år gamle «outlaw»-estetikken, uavhengig utgitt. Like fullt en suksess (i USA), og med god grunn: Simpsons andre album viser at han er like god til å fornye sjangeren som han er til å respektere den. Briljant stemme, fabelaktige låter, et friskt pust på alle måter.

MODERNE OUTLAW: Sturgill Simpson kom inn som et friskt pust fra prærien og imponerte VGs anmeldere i 2014. Foto:Rick Diamond,Afp

7. Sun Kil Moon – «Benji»

Mark Kozelek har over 20 års stillferdig indiefartstid bak seg. «Benji» er kanskje hans mest private verk til nå, der dødens herjinger i hans nærmeste krets er bakteppet for regelrett sjeleknusende beretninger, satt til naken klimprerock. At han de siste månedene er blitt mest kjent for å kjefte på The War On Drugs er nærmest for etterlengtet «comic relief» å regne.

Plateanmeldelse: Sun Kil Moon - «Benji»

8. Mastodon – «Once More 'Round The Sun»

På sitt sjette album gir Atlanta-kvartetten klassisk hardrock perfekte metalkanter. Uttrykket er mildere, men ikke mindre potent, produsert av en kar med både Foo Fighters og Rush på CV-en, og med hint til så vel Thin Lizzy som Metallica. Den nyvunne tilgjengeligheten gjør Mastodon til USAs svar på Kvelertak.

9. Run The Jewels – «Run The Jewels 2»

Der det meste av politisk rap fra det seneste tiåret føles mer som en slapp og moraliserende pekefinger, har Killer Mike og EL-P brakt knyttneven tilbake. Kreftene deres ble for alvor slått sammen på fjorårets fantastiske «Run The Jewels», og nå har de satt myten om den kjipe oppfølgeren på prøve med duoens kanskje mest potente samling av hard og breial folkeopplysning.

10. FKA Twigs – «LP 1»

Eneste britiske innslag på vår toppliste i år. Til gjengjeld en av få 2014-plater som føles som et genuint samtidsverk. Riktignok forankret i Bristol-lyden fra nittitallet, men 26 år gamle Tahliah Barnett drar den inn i et originalt, sensuelt R & B-uttrykk med europeisk forbokstav, der melodier og digital vellyd hele tiden kjemper vennligsinnet om oppmerksomheten.

Plateanmeldelse: FKA Twigs - «LP1»

* Kåringen er gjort av VGs anmeldere TOR MARTIN BØE, MORTEN STÅLE NILSEN, SANDEEP SINGH, THOMAS TALSETH og STEIN ØSTBØ

Mer om

  1. Musikkanmeldelse

Flere artikler

  1. Anmeldernes favorittmusikk i 2014

  2. Ryan Adams deler ny smakebit av Swift-cover

  3. Taylor Swift vil ha personlig strømmetjeneste

  4. Se Kygo gjøre Taylor Swift-cover

  5. ** Jarle Bernhoft og Røyksopp er blant de nominerte
    ** Se listen over de nominerte nederst i saken

  6. Plateanmeldelse: Taylor Swift - «1989»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder