TRE NYANSER AV GRÅTT: Tre menn i sin beste alder lager fremdeles musikk med en forkjærlighet for tidligere tider. Foto: Petroleum

Albumanmeldelse Bigbang - «Glory Chord»: Rock mot rust

Musikk for deg som liker musikk om musikk.

4 av 6

ALBUM: ROCK
BigBang
«Glory Chord»
(Petroleum)

Etter nesten fem og et halvt minutt fader «Butterfly», den nest lengste BigBang-låten noensinne (tangering med «Clouds Rolling By» (2000)). Selv om det ikke er noen grunn til det.

For akkurat da har det musikalske felleskapet til Øystein Greni, Olaf Olsen og Nikolai Hængsle forent seg i en slags høyere, dronende seig bluesballadeenhet. Noe de lener seg mot flere ganger på dette albumet.

les også

BigBang-sjef Øystein Greni: - Hadde egoproblematikk og dårlig selvtillit

Som, til tross for den allerede nevnte midtlåten, er deres desidert mest effektive. På knappe 33 minutter klarer de å gjennomføre ti låter. Eller egentlig det Fellini-hermende tallet åtte og en halv.

Hva den korte idiotinstrumentalen «Kazoo You» egentlig er, utover en oppvisning i trioens grasiøse spill, er et spørsmål vi ikke trenger svaret på. Avsluttende «Good Night for Bad Decisions» er dessuten en perfekt popunksak i form og innhold, med en mikrofonvrengende Tuva Syversen (Valkyrien Allstars) som vokalist. Men den seige og avsluttende bråkelåta har absolutt ingenting med resten her å gjøre.

Denne tilforlateligheten til å kaste inn alt som passer seg er både forfriskende, forvirrende og til dels irriterende. Nesten som musikkvideoen til andresingelen «Bells», som tar for seg den globale forvirringen i at det finnes et K-Pop band som deler band med oslogruppa. Gøyalt, men samtidig veldig rart.

Som muligens like gjerne kan være en av grunnene til at Bigbangs tiende album føles lekende saktmodig og nærmest improvisert.

For så vidt like mye et symptom på trioens første samarbeid siden 2013, den finfine folkerockende «Oslo Bowl». Den hadde opptil flere lekkert danderte låter som seks år senere har noe klassisk og evigvarende over seg. Hvilket man også kan si om «Glory Chord». Fordi den har referanser til både seg selv, til tidligere Bigbang-tider og generelt til det å lytte til musikk. Ikke bare i at Jim Keltner (spør Wikipedia eller nærmeste musikkinteresserte grandonkel) bidrar som ekstraslager et par steder.

les også

Ti ting du må ha

Pluss content

«Glory Chord» strekker seg hele tiden mot en annen tid. Om det er drømmen om og erfaringen av California i vestkyståpneren «Bells». Eller smaken av ulike former for ensomhet i «Malibu», komplett med en jeg-person som sovner og våkner med musikk på ørene, er ikke så viktig. «Compensator» kan gjerne plasseres i et livesett rett etter «Wild Bird» mens den påfølgende tittelåten like gjerne kan gå i tospann med mye seigere «Welcome to the Mountains». Gjennomgående står dette for en ukuelig tro og troverdig optimisme, der det meste kan løses med musikk. Gjerne i kombinasjon med skateboarding.

Og om ikke så, så blir det i alle fall ikke verre.
BESTE LÅT: «Compensator»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder