Konsertanmeldelse - Aerosmith: Frontmann Sabeltann

En Aerosmith-konsert i 2014 dreier seg nesten utelukkende om den siste halvtimen. Den er til gjengjeld enormt gøy.

Artikkelen er over seks år gammel

Odderøya Live, Kristiansand
Publikum: Ca. 11 000
Aktuelt album: «Music From Another Dimension!»

«Alle i bandet er spesielle. Men jeg er mer spesiell», uttalte Aerosmith-vokalisten Steven Tyler nylig, i et intervju som nok ikke falt i den beste jorden hos kollegaene hans.

VG:s terninger viser 4 prikker

Men han har sine ord i behold.

For det første er han uhyggelig lik Kaptein Sabeltann. Et faktum som må glede lokalpatriotene i Kristiansand. Han har lagt an en Errol Flynn-mustasje, og piratlooken har han i grunnen alltid hatt inne: Langt svart hår (gråstenk i luggen nå), lang frakk, 25 kilo sølvdingeldangel hengende på fingrene og rundt halsen. Mikrofonstativet hans er behengt med silkeskjerf (han pleide visstnok å gjemme dop i stoffet, i fall energinivået skulle avta under aftenens gang). Buksene hans ser ut som de er laget av et par heslige gardiner fra 1973.

Konserten er ganske gøy helt innledningsvis også, da han og gitaristen Joe Perry dukker opp ute på scenetungen i folkehavet. De ser ut som en Muppet Show-parodi på alle hyppig kranglende, men venner-for-livet-i-bunn-og-grunn frontmenn gjennom rock'n'roll-tidene. Tyler slenger armene omkring gitaristens hals, i en positur vi kjenner fra 10 000 rockfotografier. Like bra går det ikke når han prøver seg på den sindige, stødige rytmegitaristen Brad Whitford. Han vender ryggen til vokalisten. Han skal jo spille.

«Draw The Line», med Perry på slide, og «Eat The Rich» er en effektiv åpningskuplett. «Love In An Elevator» kan vanskelig feile. Tyler, en av musikkhistoriens store narsissister, sjonglerer med mikrofonstativet, er høyt og lavt, danser med videokameraet som sender bilder til den store skjermen bak trommene. Tyler er neppe enkel å leve med, men han er en gudebenådet frontmann.

I nye «Oh Yeah» støter imidlertid konserten på problemer det skal ta lang tid å rette opp. Låten er så kjedelig at bandet ser seg nødt til å sende en tegnefilm på videoskjermen. Perry må hente en gitar med bilde av en blond «glamourmodell» på for å holde på interessen. Dernest kommer tre av bandets kjipeste «powerballader» på rappen: «Cryin'», som blir usedvanlig skrikete og stressete til en ballade å være, samt «Jaded» og «Livin' On The Edge». «Last Child» kommer som en lise, og gir Whitford en anledning til å spille solo. «Rag Doll» - alle strippeklubbers nasjonalsang, med Perry på «lap slide» - blir tung i sessen. Man tar seg i å savne ekte blåsere også.

Tyler ter seg stadig som en hyperaktiv hund, men spiller munnspill i skyggene i «Freedom Fighter», som Perry tar seg av vokalen på. Det er en harvete versjon av en begredelig låt. «Happy Birthday», sunget til Tylers øremonitorroadie, blir faktisk kveldens største allsang.

Med «Toys In The Attic» og «Janie's Got A Gun» løsner det. I «I Don't Want To Miss A Thing», en av gruppens GODE «powerballader», begynner det å lukte fugl. Videokameraet fanger opp en jente foran scenen, som ser ut til å gråte.

Versjonen av The Beatles' «Come Together», egentlig som skapt for dem, sløses bort, men med en perfekt svingende «Dude Looks Like A Lady» (takk til trommeslager Joey Kramer) blir det supergøy. Perry spiller nå på en gitar der kroppen er montert oppned. Hvorfor? Fordi han kan. I «Walk This Way» kommer det en jente opp på scenen, for å danse med Tyler slik Run-D.M.C. gjorde i den epokegjørende videoen fra 1980-tallet. Hun er platinablond og har «daisy dukes», og er sikkert vokalistens type.

Et flygel rulles ut på scenetungen for første ekstranummer, «Dream On». Tyler benker seg, og har ingen problemer med å fikse skrikene som avslutter den. Han klatrer opp på flygelet via en liten trapp, og røyken veller opp rundt ham og Perry. Det er både «tacky» og fint.

Tom Hamilton får spille en lang bassintro til «Sweet Emotion». Ikke ufortjent, all den tid denne sangens basslinje er så minneverdig. «Dere har den beste røykelaksen i hele verden», sier Perry, før han og Tyler takker av med noen takter av «Mannish Boy», sånn helt malapropos.

MORTEN STÅLE NILSEN

Mer om

  1. Musikkanmeldelse
  2. Festival

Flere artikler

  1. Aerosmith ut mot rykteflom: – Absolutt ikke sant

  2. Aerosmith-vokalist Steven Tyler er syk - avbryter turné

  3. Foo Fighters bekrefter konsert-benbrudd

  4. Konsertanmeldelse: The National

  5. Håret til 5SOS-gitarist tok fyr på scenen

Fra andre aviser

  1. Her er det du trenger å vite om konserten

    Fædrelandsvennen
  2. - Jeg forventer et forrykende show

    Fædrelandsvennen
  3. Erfaren debutant

    Fædrelandsvennen
  4. «En eneste lang fest»

    Bergens Tidende
  5. Steven Tyler: Javel Norgje!

    Fædrelandsvennen
  6. Chris Stein i Blondie vil dø på scenen

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no