Konsertanmeldelse: Karpe, Øyafestivalen: Klissvåt fornøyelse

Karpe trenger ikke fri til publikum. De er forlengst gift med dem.

VG:s terninger viser 6 prikker

«Skal vi ta andre verset sammen?», spør Chirag etter første refreng av «Spis din syvende sans».

Det er et merkelig spørsmål. For frem til da har publikum sunget alle tekstene. Alle folkene. Alle ordene.

Det er en dimensjon som kommer overraskende også på Karpe selv. En mektig manifestering på hvor elsket de er, og hvordan selv ikke et lenge varslet regnskyll endelig velger å åpenbare seg over Tøyenparken.

«Ingen gir mer faen, ingen er mer hemningsløse enn folk som er gjennomvåte», sier Magdi. I visshet om at de selv kommer til å bli de våteste av alle.

Parodisk glamorøst

Et av grepene duoen har gjort for å skape noe unikt i denne mesterdåden det har blitt å avslutte Øyafestivalen, er å bygge en plattform som går ut i publikum. De hadde garantert ikke budsjettert med regn. Men det sympatiske i dét er at gutta ender like pissblaute som alle oss foraj. Og, om man kan være litt tendensiøs, blir ett med fansen.

Siden de toppet seg selv i byggverk og flyvende plattformer i Spektrum har det vært et mysterium hvordan de skal toppe både seg selv og for eksempel Lars Vaulars svevende bryllupskjoleentré for to år siden. Det gjør de heller ikke.

Et treetasjersopplegg som får bandet opp i høyden og en flyplass-trapp med SAS-logo som vekselvis brukes til å komme inn på scenen og samtidig se utover publikum, er den viktigste fysiske effekten. Effektivt og parodisk glamorøst. Og perfekt gjennomført, slik videoeffektene bak, lyssettingen, lyden og alt det utenom selvsagt er.

Aktuell rebell

Det interessante er at Karpe ikke trenger all denne staffasjen. De trenger ikke den voldsomme pyroen, det oppblåste flyet Magdi crowdsurfer på i «Jeg bruker ikke kondom» eller det skremmende skuddsmellet i «Lett å være rebell i kjellerleligheten din».

De trenger Isah, som gjør sine deler av «SAS PLUS/SAS PUSSY» perfeksjonert og nydelig. De trenger Emilie Nicolas som dukker opp helt på tampen, i «Dodi i en hoodie».

Magdi berører dagens hendelser i Bærum i introen til «Lett å være rebell», og påpeker at da de sist spilte på Øya (2012) føltes det som om hele Norge var fylt med kjærlighet. Men at det nå føles som at denne låten blir mer og mer «fokkings aktuell».

Superkraft

Utover det har det aldri før vært så synlig at Karpes superkraft er fansen. Publikum som kan alle tekstene. Publikum som jubler for alt. Publikum som gjør mobillykt-trikset med glassene sine flere ganger i løpet av konserten. Her er det potensial for partipolitikk.

«De sa at det dummeste vi kunne gjøre var å gi ut en låt på en halvtime. Dere kan faen meg alle tekstene. Tusen takk!» roper Chirag etter en litt snublete inngang til «Ramstadsletta».

Bak alle de spektakulære lyseffektene, skjermene og bygningsarbeidet glemmer de ikke at de tross alt er to menn ute i regnet sammen med rundt 10.000 av sine nærmeste venner: «Tusen takk for at dere gidder å stå i regnet med oss.»

Takk sjøl. Det var en klissvåt glede og fornøyelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder