Populenes FRA HAUGALANDET: Øyvind Staveland foran sine rufsete – som musikken på deres tiende plate – medlemmer av Norges kanskje mest folkekjære gruppe, Vamp. VGs anmelder liker Vamps nye, men likevel velkjente uttrykk. Foto: Haakon Nordvik,

Plateanmeldelse: Vamp - «Populas»

Byen er Haugesund, laget er Vamp.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

ALBUM: FOLKROCK

Vamp

«Populas»

(Universal Music)

VG:s terninger viser 4 prikker

Vamp-sjef Øyvind Staveland er ikke den som reiser allfarvei annet enn musikalsk; når han skal hente inn nye medlemmer, holder han seg til Haugesund-distriktet. Der er både Jan Ingvar Toft, Bjørn Berge og Kjetil Dalland fra.

Egentlig er det nesten litt merkelig at hele Norges blues-bøffel Bjørn Berge, med en internasjonalt anerkjent karriere i eget navn gjennom en årrekke, sier ja til gitaristjobben i Vamp – kanskje ble han overrasket selv også. Her har han iallfall fått nye oppgaver.

Med unntak av hans egen country blues fra Haugalandet, «Du», er det den akustiske mesteren vi stifter bekjentskap med her. Hans lekre plukking på dobroen og banjoen er delikate tillegg til stemningene som Vamp allerede er mestere i.

«Populas» er Vamps tiende soloplate og rammes nydelig inn i åpnings- og avslutningsnummeret, henholdsvis «Passasjerene» og «Bror» – to inderlige viser med ditto sterke tekster som handler om menneskelighet. Inntektene av førstnevnte er for øvrig gitt bort til Flyktningehjelpens arbeid med de syriske flyktningene.

Mellom disse to ytterpunktene handler det mer om enkeltmennesker, slik tittelen («befolkning») antyder. Og der mennesker kan være både rare og svært forskjellige, kan det samme sies om innholdet på «Populas».

Strengt tatt er det ikke helt lett å bli klok på stavhoppene mellom burlesk folkeskildring og blå ballader, mellom gjøgleri og kunst. Ikke minst musikalsk blir de tidligere nevnte stemningene nesten viktigere enn melodiene; «Populas» fremstår ofte som et eneste langt vaudeville-nummer med ymse innslag av fyrig, frisk og løssluppen karakter.

Og innimellom kommer mollstemte gullkorn som «Øyentrøst» og «Mimis morgen». Kontrasten er større enn tidligere, muligens for stor.

Foto: ,

Kanskje skyldes det Jan Ingvar Tofts gjeninntreden som vokalist. Han har – i tillegg til intensiteten til sine forgjengere Paul Hansen og Vidar Johnsen – også en teatralsk dimensjon i stemmen som for mange oppfattes som morsom, for andre som slitsom.

Selv heller jeg mot det siste, men for ordens skyld; dette ødelegger aldri totaliteten på «Populas».

Odin Staveland har gitt den nye platen en råere og mer organisk produksjon enn tilfellet var med Espen Linds dog vellykkede produsenthjelp på foregående «Liten fuggel».

«Nye» Vamp er imidlertid aldri så ulikt sitt gamle jeg at de kommer til å støte fra seg et trofast publikum som i all hovedsak har vært med helt siden Jan Ingvar Toft sist sto fast bak mikrofonen rett før årtusenskiftet.

BESTE LÅT: «Øyentrøst»

STEIN ØSTBØ

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder