VI SIER DET IGJEN: Pål «OnklP» Tøien står bak årets ypperste norske låt. Foto: PATRICK DA SILVA SÆTHER Foto: ,

VG kårer: Årets beste norske låter

Det var liksom ingen tvil om hva som var årets beste norske sang. Her er den, sammen med resten av vår Topp 10-liste.

Artikkelen er over fem år gammel

1. OnklP – «Styggen på ryggen»

VG utropte denne til årets låt allerede i september, men la oss gjerne utbrodere enda gang: Indre demoner, ytre demoner, mange tårer, tunge stunder. Emo-gitarer og blytunge trommer.

De ulike bitene av Styggen på Ryggen» er på ingen måte unike. Teksten har elementer av tungsinnet til alt fra Tor Ulven, Kristopher Schau til – selvsagt – Joachim Nielsen. Sistnevnte hadde for øvrig rundet femti rett før «Styggen» ble lansert. Musikken er som dradd ut av de tjue siste årenes gitarangst, der ikke en tone trår feil.

Låtanmeldelse: OnklP & De fjerne slektningene - «Styggen på ryggen»

Tyngden i låten er kombinasjonen av disse faktorene – og ikke minst Pål Tøiens nær-gråtende, nesten-knuste, fullstendig-på-randen-av-totalt-sammenbrudd vokal. Sjelden har en norsk låt vært så langt nede og så langt oppe samtidig. Den omfavner frykten for nykternhet, slik Cumshots fraskriver seg sine demoner i «I Still Drink Alone». Den holder seg i skjærsilden som Jokke og Tourettes «Verdiløse menn».

Vi tror på OnklP. Vi tror på De Fjerne Slektningene (årets bandnavn). Vi tror på Styggen. Vi kjenner dem alle sammen. Det gjør hele forskjellen.

OnklP-slageren hylles – på engelsk

2. Gabrielle – «5 fine frøkner»

Det er lenge siden Gabrielle Leithaug bare var rødtoppen som sang «Ring meg», men at hun skulle levere den mest forførende klubblåten på norsk siden medbergenser Lars Vaulars «Rett opp og ned» tok vel de fleste på sengen. Med strøken og synkopisk nittitallshouse, ved hjelp av den unge og lovende Joakim Haukaas, har bibelreferanser sjelden hatt en like sexy innpakning. Men som Gabrielle selv synger – noen ganger er frelse gjennom fet musikk viktigere enn å få napp.

3. Store P – «Vikje være i din verden»

Det snåleste ved Store P er ikke den ekstremt unike flyten hans (hva går han på egentlig – og hvor får han tak i alt dette heliumet?). «Vikje være i din verden» forener syngerap, arrangementsminimalisme og det absurd-autistiske i gleden over å være på fest i eget hode, til noe ingen klarer å gjenskape. Selv om mange har prøvd. Teksten; så innovervendt at den blir inkluderende og så parodisk at den blir det motsatte. Helheten: Så ekstremt utenfor og ovenpå alt annet. Da kan gjerne mamma få lov til fortsatt å kalle ham Petter, selv om også hun burde kalt ham Norges mest enestående rapper.

Plateanmeldelse: Store P - «Regnmannen»

4. Röyksopp/Robyn –«Monument»

Vær så god, bare å velge, du kan uansett ikke ta feil. På EP-samarbeidet mellom Röksopp og Robyn fra mai, «Do It Again», er «Monument» en nesten ti minutter lang, meget seriøs sang om døden, komplett med en jazzete saksofonsolo signert Kjetil Møster. Versjonen på duoens avskjedsalbum «The Inevitable End» er på sin side et helt annet monster – halvparten så lang, og langt mer aggressiv og rytmisk. Begge er elektronisk musikk på sitt yppeste.

Plateanmeldelse: Röyksopp - «TheInevitable End»

5. Donkeyboy – «Crazy Something Normal»

Etter den spennende og spenstige synthpopen i «Triggerfinger» (som introduserte årets internasjonale låtvinner, Kiesza, til oss nordmenn), bar det nok en gang over i mer allsangvennlig terreng for hitleverandørene fra Drammen. «Crazy Something Normal» er et rent radiofrieri, helt på grensen til det uanstendige. Rigid beat, hardtarbeidene bass og et panorama av akustiske gitarer. Og sånn for å gni det inn: Ikke bare én ensom kvinnelig vokalist i det råfengende refrenget. Men et helt barne- og ungdomskor.

6. Ina Wroldsen – «Aliens (her er jeg)»

En av Norges mest suksessrike låtskrivere holder en forbausende lav profil, tatt i betraktning at hun har sanger for blant andre Britney Spears, Shakira og One Direction å vise til, samt det råpopulære duoprosjektet Ask Embla. På denne vidunderlig koko titulerte solosingelen låter det som om hun sprenger seg ut av skallet sitt, med en rytmetung popperle av typen Gwen Stefani nok kunne trenge til solocomebackforsøket sitt.

Wroldsen står på egnebein – gir ut singel

7. Todd Terje – «Delorean Dynamite»

Med et nikk til både «Tilbake til fremtiden» og kultklassikeren «Napoleon Dynamite» la Mjøndalens fremste ambassadør for oslodiskoen listen rimelig høyt bare med tittelen. Ikke for å nevne at den skulle følge opp «Inspector Norse». Men denne hypnotiserende tidsreisen av balearisk disko og et bassdriv rett ut av Jan Hammers fingre, var så smittende at NRK P3 faktisk listet den. Dette er 1,21 gigawatt med pur elektrisk glede.

Konsertanmeldelse: Todd Terje

8. Admiral P/Nico D – «Engel»

At årets mest spilte låt hos streamingtjenesten Wimp er en reggaelåt, er oppsiktsvekkende. At det er en norsk reggaelåt, og en så god én, er et vannskille. Admiral Ps duett med Nico D. er blant de mest sommerlige i en katalog full av karibiskklingende hits, lett på alle riktige måtene. «Du er min engel, min engel, min engel», insisterer refrenget, og oppsummerer én gang til, i fall det skulle være noen tvil: «Du er min engel». Godgutter.

Alle gode ting er tre for Admiral P

9. Emilie Nicolas – «Grown Up»

Unge Nicolas' debutalbum «Like I’m A Warrior» kan oppfattes som strengt. Denne varmt pulserende balladeskjønnheten er et av unntakene. Melodien er en elektronisk vuggesang for den nylig voksne og ferskt desillusjonerte. Teksten innprenter poenget: En oppramsing av alle de fine tingene ­– trygghet, kjærlighet – som vokalisten nå frykter at hun må leve foruten. Den fungerer både som en sang til en eks-kjæreste og et farvel med barndommen.

10. Marit Larsen – «I Don’t Want To Talk About It»

Tittelen kunne vært en programerklæring for den tilbakeholdne Larsen, en artist vi nok ikke vil få se sippende i «Hver gang vi møtes» med det aller første. Men teksten er mer et «tilsvar» til «Under The Surface». Den gang, i 2006, ville sangeren vite alt om sin kjæres fortid. Nå vil hun helst forholde seg stum om sin egen, for ikke å utfordre nåtiden. Musikken er bittersøtt fengende som en ABBA-låt fra «skilsmisseperioden», gitt ekstra løft av et gedigent blandakor i refrenget.

Marit Larsen forsvarer seg mot kritikken

* Kåringen er gjort av VGs anmeldere TOR MARTIN BØE, MORTEN STÅLE NILSEN, SANDEEP SINGH, THOMAS TALSETH og STEIN ØSTBØ

Mer om

  1. Musikkanmeldelse

Flere artikler

  1. Anmeldernes favorittmusikk i 2014

  2. Artistene: - Nico & Vinz blir Årets Spellemenn

  3. Her er de nominerte til årets Spellemann

  4. Kommentar: Ingen stopp for Röyksopp

  5. Konsertanmeldelse: Röyksopp

  6. Live Nelvik klinte til med P3-Silje og ektemannen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder