On the rocks

Det har vært en dårlig uke for Warner Music. Spriten tok dem. Dem også.

ARTIKKELEN ER OVER 15 ÅR GAMMEL

Som ofte før i musikkhistorien handler det om en jøde. De har tradisjonelt større sans for forretninger enn brennevin, men kombinasjonen av disse to er slett ikke ueffen. Det er derfor Bronfman-familien har bygd opp formuen sin på sterke saker. Det var med denne formuen, gjennom selskapet Seagram's, at Edgar Bronfman Jr. i 1995 kjøpte opp underholdningsselskapet MCA, og tre år senere plateselskapet PolyGram, og skapte det vi i dag fremdeles kjenner som verdens største plateselskap, Universal Music.

Men platemarkedet stupte rett etterpå, og Chivas Regal ble fort til Bell's. Hells Bells, for å si det med AC/DC. Bronfman satte familieformuen over styr og tapte atskillige millioner da han byttet Seagram's-aksjene sine med en tilsvarende portefølje i franske Vivendi, som i de neste to årene brukte så mye penger på ingenting at selskapet var på konkursens rand. Men Bronfman klarte seg, og etter et karrieremessig opphold på vannvogna er 48-åringen back in business. Som Warner Musics nye mektige mann - faktisk hele elleve år etter at Edgar Bronfman Jr. første gang ba sin far, Edgar Bronfman Sr., om å kjøpe sine første aksjer i Time Warner med tanke på fremtidige forretninger. Junior kan med andre ord være såpass forutseende at de nesten går i oppfyllelse, ordene til Tom Waits, selv ingen ukjent mann i Warner-systemet: «There ain't no devil - just God when he's drunk».

For det første Bronfman gjør, er selvsagt det han må gjøre i nedgangstider - kutte staben. 1000 mennesker skal vekk. Det antallet er såpass radikalt at virkningene vil merkes helt inn i en liten og sårbar filial som den norske avdelingen av Warner Music. Der sitter de få ansatte - helt parallelt med Bronfmans slankeoperasjon internasjonalt - og stirrer vantro på markedsplanene sine. For Warner i Norge vet at de kanskje aldri tidligere har brukt så mye penger på en plate som de har gjort på Noora Noors etterlengtede andrealbum. En plate som i dag ikke er i nærheten av å komme inn på VG-lista. Bare svært kløktige forretningshoder kan redde Warners eventuelle overskudd på Noora-prosjektet, men det aner meg at Edgar Bronfman Jr. har mer presserende ting å tenke på om dagen.

Da er det nesten himmelropende ironisk at alkohol-imperialisten Bronfman har en tilsvarende parallell fra sitt forrige musikkindustri-fremstøt her i Norge, for veien var i fjor rekordkort fra Dom Perignon til Gul Enke for norske Universals største økonomiske satsing på lang, lang tid - Briskeby.

Så det spørs om ikke Bronfmans mange håndlangere over hele verden hadde vært tjent med å holde hodet kaldere i viktige avgjørelser. Det er jo ikke for ingenting at brennevin er best til å legges på is.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder