«KOKO KOSTYMER»: VGs anmelder er ganske fornøyd med Fever Ray på Øyafestivalen.
«KOKO KOSTYMER»: VGs anmelder er ganske fornøyd med Fever Ray på Øyafestivalen. Foto: MATTIS SANDBLAD

Konsertanmeldelse, Fever Ray, Øyafestivalen: Freidig feberdrøm

MUSIKK

Tross Fever Rays utenomjordiske kvaliteter, gjør den spede konsertlyden at man aldri helt mister bakkekontakten

  • Kim Klev
Publisert:

Det er rart med det: Sammen som The Knife lagde søskenparet Olof og Karin Dreijer tilgjort eksentrisk elektropop, men hver for seg – som henholdsvis Oni Ayhun og Fever Ray – har de satt til livs noen vidunderlige greier.

Der Olofs kryptisk titulerte «OAR003-B» er blant den vakreste klubbmusikken som finnes i det kjente universet, var Karins selvtitulerte debutalbum i 2009 sjeldent urovekkende saker – følelsen av isolasjon omgjort til dunkel synthpop.

Fjorårets «Plunge» er mange hakk mer ujevn, men også den inneholder noen godbiter. På godt og vondt, er ikke Dreijer redd for å tenke utenfor boksen. Hun og band spankulerer inn på scenen som om det var en catwalk, iført koko kostymer: en av dem ser ut som Mr. Incredible, en annen som goth-Catwoman.

Da skulle det kanskje være klart at konserten ikke er for alle, selv blant det relativt frisinnede Øya-publikummet. Selv om man kan være enig i budskapet til «This Country» (knus patriarkatet! død over kjernefamilien! osv.), blir det ikke en god låt av den grunn. Snarere er den, som mange sanger nærmere paroler enn kunst, ganske irriterende.

«When I Grow Up» og «Triangle Walks» – myknet opp med tropiske trommer man må anta er broderns verk – er klare høydepunkter. Best er imidlertid «If I Had A Heart», som beholder originalinnpakningen.

Det kjennes som å bli trollbundet av et sjamanistisk rituale, bygd opp rundt messende synther fremfor en trommesirkel. Denne milde hypnosen fortsetter og eskalerer inn i «Mama’s Hand» og, til aller sist, et stykke seig housemusikk.

Bare synd lyden er så sped. Bassen murrer, diskantlydene virker ofte fjerne, og den grødede vokalen er i grødeste laget. Tross Fever Rays mange utenomjordiske kvaliteter, mister man aldri helt bakkekontakten.

Her kan du lese mer om