KATY PERRY KONSERT: Fra Katy Perry-konserten i Telenor Arena. VG anmeldte konserten låt for låt. Foto: Helge Mikalsen VG

Plateanmeldelse: Katy Perry
«Witness»

Forvirrende forsøk på å være voksen og dyp.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 3 prikker

ALBUM: POP

Katy Perry

«Witness»

(Capitol/Universal)

Katheryn Elizabeth Hudson er i gang med sin tredje karriere. Fra kristenpop via lettkledd tenåringspop til dette: Et såkalt voksent uttrykk. Legg merke til at sentrale sjekkpunkter som surrealistisk coverbilde og albumtittel med tolkningsmuligheter er tydelig til stede.

Les også: Hvorfor valgte Taylor Swift Spotify-comeback samme dag som Katy Perry kommer med sitt nye album?

Det hadde vært en fornøyelse å si at hun klarer denne overgangen perfekt, og at hun vokser inn i noe som tegner opp som en lang og klok framtidig karriere i den lette mørkpopens tjeneste.

Men, nei.

Forhåndssinglene har vært seig klubbhouse som «Swish Swish» og lett reggaepop som «Chained To The Rythm» (muligens dårlig pastisj på Grace Jones’ «Slave to the Rythm», pytt.) Vanskelig å få grep på, eller i alle fall kunne lese inn et tydelig og klart fokus i.

Fikk du med deg? Katy Perry: – Jeg gjorde mye mer enn å kysse en jente

Det sliter også albumet med. Her er kraftfulle EDM-ballader, eller anthems som det jo også heter, som kan fylle stadion på stadion med tente mobillykter. Det er grei dansepop med mørkere og mer mollstemte toner. Og låter som ikke burde vært spilt inn, knapt skrevet.

Les også: Astrid Smeplass synger med Katy Perry

Generelt alt for MANGE låter. Nesten 57 minutter på den «vanlige» utgaven. Enda flere på den utvidede.

Det betyr ikke at vi får gode, lovende sinnating. «Power» prøver seg på likestilling og kjønnsmakt med Beyoncé-aggresjon og massiv bass. Astrid S korer (men det må du vite for å legge merke til det) på Sia-hilsenen «Hey Hey Hey». Den har for øvrig et godt eksempel på Sias evne til å kombinere høyt og lavt, der «Fabergé» får lov å rime på «Hey, hey, hey».

Husker du? Aurora om Katy Perry: – Det er umenneskelig å være så kjent

32-åringen har en stemmebredde som rommer det meste, men hun klarer ikke helt bestemme seg for hva dette rommet skal brukes til. Sammen med Max Martin har hun vært hovedprodusent for et album som åpenbart har hatt som ambisjon å ta samme sjangerendrende grep som Madonna og Taylor Swift. I stedet framstår det irrelevant og unødvendig i barskogen av identiske albumutgivelser de siste årene.

Det viktigste hun kvitter seg med er de billigste hoftevrikktekstene og ordspillene. Men til og med det klarer hun ikke helt. Sjekk de vidåpne metaforene i for eksempel «Tsunami» og «Bon Appétit».

Konsertanmeldelse: Katy Perry låt for låt

«Witness» burde konsentrere seg om voksenproblemer som at noen folk mener forskjellige ting når de er fulle og at andre folk ikke evner å se verden fra andre vinkler enn sitt eget hvite stakittgjerde. Og glade melodier om at vi lever i en komfortabel boble. Der nailer hun målgruppen.

Mer hvit og middagsfornøyd middelklasse enn dette blir ikke alternativ pop.

BESTE LÅT: «Power»

TOR MARTIN BØE

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder