NY LÅT: I sin nye single beskriver Janove Ottesen øyeblikket da han og kona tok «Verdens lengste farvel» i Frankrike for 25 år siden. Her er han på Oslo S i 2020, fremdeles sammen med Susanne Reienes som han forlot midlertidig den gangen i 1995. Foto: Mattis Sandblad, VG

Janove erklærer sin kjærlighet til kona i ny sang

På en togperrong i franske Caen, i 1995, står et kjærestepar i slutten av tenårene og tar farvel. De skal være borte fra hverandre i et helt år, Janove Ottesen (44) og Susanne Reienes (45).

25 år senere er paret godt gift, forretningspartnere og med to barn på 16 og 20. Men det såre øyeblikket der Susanne skal studere i Caen, mens Janove skal det samme i Nice i Sør-Frankrike, har aldri blitt glemt.

Nå er øyeblikket blitt til syv og et halvt minutt lange «Verdens lengste farvel», som er Janoves første single fra sin kommende plate til høsten, «Det sorte karneval».

«De sto på togstasjonen i snøen og ventet på et forsinket tog som skulle dra de to midlertidig fra hverandre. De håpet at toget aldri skulle komme, og det føltes som verdens lengste farvel».

Slik har Janove selv beskrevet øyeblikket for 25 år siden. Han sier at det er tilfeldig at låten kom nå, men at ja - det er en kjærlighetserklæring til kona.

les også

Livet uten Kaizers

Pluss content

– Ja, klart det er det. Hun er den jeg ser mest opp til i livet. Og det er ingen som kjenner meg bedre, så hun har jo vært med å forme meg til den jeg er, både som ektefelle, produsent og generelt sidekick hele veien. Hun er min muse, sier Ottesen og viser til definisjonen av muse på Wikipedia der det blant annet står:

«Å tilskrive en muse er i dag en moderne forestilling ved å komplimentere og rose virkelige kvinner som enten inspirerer eller er inspirasjonen i seg selv for skaperevner eller skapt frambringelse».

– Det er jo akkurat det hun har gjort for meg hele livet. Aldri pushy, mer som en mentor, sier Janove Ottesen til VG.

ETT HELT MENNESKE: Susanne Reienes er ikke spesielt glad i oppmerksomhet, forteller Janove Ottesen, men begge har gitt VG tillatelse til å benytte dette bildet som ble brukt til ekteparets bryllupsinvitasjon i 2004. Foto: Siv Sivertsen

Da Kaizers Orchestra ble lagt ned for snart syv år siden, ble Susanne Reienes også forretningspartner med sin ektemann. Nå er hun daglig leder i selskapet hans, Spindelvevriff. Og mer enn det.

– Timingen den gangen var perfekt, så vi søkte til hverandre også jobbmessig. Noen klarer ikke det, men det har aldri vært noe problem for oss. Vi kjenner jo hverandre så godt, har raushet og respekt for hverandre. Alt jeg fronter med mitt navn er hun med på. Jeg gir ikke ut en ting uten at også hun liker det. Så er hun også min største fan, sier han med et smil.

– Egentlig er hun litt renessansemenneske. Hun har flere utdanninger, har hatt flere forskjellige jobber og er alltid nysgjerrig på å lære noe nytt. Hun gjør forarbeid, planlegger, koordinerer, diskuterer - hun glir naturlig inn i mitt univers. Samtidig er hun både voksnere og klokere enn meg, sier han.

les også

Janove Ottesen: En mester har gått bort

Janove og Susanne er et sjeldent tilfelle av barndomskjærester. De har holdt sammen siden 15–16-årsalderen da de var naboer på Bryne og hang mye sammen.

– Først ble vi gode venner og så ... Ja, så ble det bare sånn. Vi var så mye sammen at alle rundt oss trodde vi var kjærester. Så var det en av oss som sa: «du vet at alle tror vi er kjærester?» Og den andre svarte: «kan vi ikke bare være det, da?», sier Janove som tidligere har skrevet «Vår uendelige sang» om akkurat dette.

LANG REISE: Janove traff Susanne allerede som 15–16 åring, de giftet seg i 2004. Foto: Mattis Sandblad

For slik ble det, helt frem til i dag. Janove og Susanne er og blir et team både privat og profesjonelt. Som soloartist kan han også være mer personlig enn i et band som Kaizers Orchestra.

– Det handler om våre liv, jeg ønsker å skrive 100 prosent sanne ting og fremføre det med troverdighet. Klarer jeg det, er jeg fornøyd.

les også

Kaizers-sjefer vil til Londons West End

– Får du ofte henvendelser om å samle Kaizers Orchestra igjen?

– Nei, folk maser egentlig ikke. Vi bor i fem forskjellige byer og møtes én gang i året til julebord. Vi har aldri sagt at vi ikke skal spille igjen, men jeg føler at jeg selv har endel på hjertet som skal ut før det eventuelt skjer igjen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder