NYTT OG SÆRT: Miley Cyrus benyttet nattens oppmerksomhet til å slippe en ny gratisplate, som neppe blir en stor favoritt blant fansen som la sin elsk på hennes siste popalbum, «Bangerz». Foto: AFP Foto: ,

Plateanmeldelse: Miley Cyrus – «Miley Cyrus & Her Dead Petz»

Glitter og fjas.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

ALBUM: INDIEPOP

Miley Cyrus

«Miley Cyrus And Her Dead Petz»

(selvutgitt)

3 av 6

Det høres ut som noe som kunne vært pønsket ut på et røykfullt styrerom: Sett et klikkmagnetisk popikon sammen med bevissthetsutforskende indiehoder. Sjokklansér på direktesendt TV. Dra veksler på fanskarer i flere dimensjoner. Få en milliard i streaminginntekter.

Miley Cyrus' behov for å gjenoppfinne sin egen sjokkprovokative kraft er nå en ting. At hennes partnere The Flaming Lips' karriere etter «Yoshimi Battles the Pink Robots» (2002) er et av de bedre argumentene mot narkotika i nyere tidsregning er en annen.

Foto: ,

Les også: – Miley Cyrus er et feministikon

De 23 gratislåtene er uansett mangfoldige, både i mengde, lengde og retninger.

Det er lange pianoballader. Kort, klangfull snublepop. En slags FM-rock. Noe som prøver å være elektropunk. Og korte, innrøykte mellomspill som føles som evigvarende symfonier.

Totalt 90 minutter i en saktegående sentrifuge av sjangre og surr.

Og – sannelig – noe gull.

«Karen Don’t Be Sad» er helt på egenhånd en vordende Wayne Coyne-klassiker, en slags restetallerken fra «Yoshimi». Midtlåten «Slab Of Butter (Scorpion)» er seig, fjern og fantastisk. Med et skranglende refreng av uhyggelig gjenferdvokal og John Bonham-trommer.

«Pablow The Blowfish» er Cyrus på sitt heseste, i en tåredryppende (etter hvert bokstavelig talt) tekst om kulefisk-tatoveringen sin. Dessuten drømmer avsluttende «Twinkle Song» om David Bowie som skateboardinstruktør.

Dét høres ut som Wayne Coyne-tekster.

Men begge de to sistnevnte er signert Cyrus. Muligens ubevisst inspirert av forrige møte med The Flaming Lips, fjorårets ellers hjelpeløse «With A Little Help From My Fwends». På samme måte som glittercoveret er et, muligens ubevisst, plagiat av coveret til norske The Megaphonic Thrifts «Sun Stare Sound».

Les også: – Miley Cyrus er en «bitch»

Dessverre er det for hver «Slab Of Butter» og «Pablow» minst tre «I’m So Drunk», fire «Lighter» og generelt enorme mengder retningsløst gnål om månemenn, mandariner og melk.

Der alt til slutt føles som variasjoner over den kompliserte teksten på «Fuckin Fucked Up»: «This is really fucked up».

Akkurat dét er utvilsomt deres mest presise øyeblikk.

BESTE LÅT: «Slab Of Butter (Scorpion)»

TOR MARTIN BØE

* Albumet kan lyttes til fra Miley Cyrus' hjemmeside

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder