GOD STEMNING: Åge Aleksandersen på scenen i Oslo Spektrum lørdag kveld. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Konsertanmeldelse: Åge & Sambandet 3570, Oslo Spektrum: Åge kommer hjem

Norges Springsteen gjør sin greie ganske knallbra.

VG:s terninger viser 5 prikker

Når Åge Aleksandersen avslutter turneen der hans 70 år på planeten og 35 år i popeliten utgjør en skrøpelig konseptuell ramme, gjør han det nødvendigvis med (sin) stil: Ujålete, upretensiøst, ukomplisert. 

Majoriteten av dem som hadde møtt opp i Oslo Spektrum i kveld husker den kalde krigen. Mange av dem er fra Trøndelag og har bart (både menn og kvinner). Stemningen er raus og god, uten den pushy vibben som tidvis velsigner Spektrum. 

Starten av åpningslåten «Levva livet» er katastrofalt sur og elendig – som om Åge brått har ramlet ned på en planet der takt og tone er fiender som må unngås må for enhver pris. 

Hele uttrykket synes badet i rock n’ roll-klisjeer, fjas og rot. 

Fikk du med deg? Bjørn Eidsvåg forsvarer pratmakere på festivaler

«Lys og varme» gir han over til publikum umiddelbart. At han haler den ut med diverse soli fra sine medmusikanter er både forståelig og flott. 

«Fire pils og en pizza» er en tour de force – en samba for folk som ikke ønsker seg ut av Skandinavia noensinne igjen. 

Ingebjørg Bratland synger «Ingen som du» gnistrende vakkert. Til sammenligning blir det vanskelig å høre det minste snev av Aleksandersens prosjekt i «Fordi eg elskar deg». 

Når Mari Boine – Norges beste vokalist – kommer på scenen, er løpet kjørt, i best mulig betydning. Er «Rosalita» norgeshistoriens beste powerpop-låt? Det er ikke umulig. 

Men igjen: Når mor tar over showet med egen joik er det vanskelig å huske hva Åge har med det hele å gjøre.

Les også: Rockerne som nekter å gi seg

GOD STEMNING: Åge Aleksandersen på scenen i Oslo Spektrum lørdag kveld. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Mot slutten renner det inn gode låter. Folket synger med i den grad at hovedpersonen kan slappe av. Og Sambandet har paradoksalt nok begynt å spille mindre – og dermed bedre. 

Hvorfor Hanne Boel er her i kveld må imidlertid jubilanten selv svare på. 

Men «Min dag», «Dains med dæ» og «Rio de Janeiro» viser at band og artist går opp i en høyere enhet – utvilsomt hjulpet av allsangfaktor, som tar fullstendig av mot slutten. 

Å pirke på Åge for å omfavne det som tross alt har gjort ham til Norges Springsteen – komplett med Sambandets E Street-kompleks – er som å mobbe havet fordi det er blått.

Det er bare å slå fast: Vår mann er unik – og fortsatt sulten, på sitt vis, en alder av 70. Hvor mange i hans generasjon og situasjon kan du si det samme om? 

GOD STEMNING: Åge Aleksandersen på scenen i Oslo Spektrum lørdag kveld. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder